Setter et spørsmålstegn bak tittelen fordi eg ønsker at hver og en skal få tenke og mene sjøl ka de synes om dette.
Observerer at "alle" i dag har en mening om Facebooks sensur av et særdeles spesielt bilde som har en historie bak seg som man forventer at mennesker etter en del års skolegang skal kjenne til.
I og med at "alle" mener noe, og eg definitivt ikke kan eksluderes fra dette store fellesskapet, så kan vel eg og mene noe. Det er nok av de som har sagt hva de mener om selve sensuren, så eg skal mene noe annet. Bare for å se ting fra en litt annen vinkel. Og kanskje plante et lite tankefrø.
Facebook har blitt stort, faktisk så stort at det kan sies at de har fått verdensherredømme (sterkt ord, eg vet).
Kanskje, og kanskje nettopp av den grunn bør man se etter alternativer. Kanskje det er på tide å bryte ut av et mønster som begynner å bli litt for tydelig.
For hva er det Facebook i dag IKKE styrer / legger seg opp i ?
Det er nærmest umulig å finne noe som ikke er knyttet opp mot Facebook på en eller annen måte. Skal komme med noen eksempler over hva eg mener.
Har du bursdag? Facebook - påminnelser
Skal du handle inn noen varer og har søkt på dette i en søkemotor? Facebook - reklame
Søker du jobber? Facebook - reklame
Skal du selge noe? Facebook - du må iallefall ta en stilling til det
Problemer med en vare eller tjeneste? Facebook - er nok her du vil finne kundeservicen
Nyheter? Facebook - har ikke tall på hvor mange ganger eg har lest overskriftene på nyhetene først på facebook, før eg leser de på nettavisene som opprinnelig har publisert de.
Det er sikkert MANGE andre ting som du bruker Facebook til. Og det blir ikke mindre etterhvert som dette selskapet vokser. Og når vi snakker om å vokse. De vokser ikke bare ved at nye brukere lager seg konto, men de kjøper også opp og knytter andre selskaper til seg. Lager samarbeidsavtaler med andre og utnytter internettet og dets muligheter for alt det er verdt.
Dette kommer de til å fortsette å gjøre i årene fremover. Og de gjør det fordi de kan og fordi vi brukere tillater de å gjøre det, samtidig som vi kritiserer de for å sensurere og styre hva vi skal få lov til å gjøre.
Og egentlig kan vi ikke kritisere de for å gjøre det. For det er VI som bruker de, og det er gratis å bruke tjenesten (til en viss grad).
Til en viss grad fordi vi ser etterhvert alt det de krever tilbake.
Personlig kom eg borti Facebook for alvor i 2007. I den tiden var eg sammen med hun som senere skulle bli mor til mine to barn. Hun ytret den gang en stor skepsis til Facebook, og kanskje hadde hun rett. Eg velger iallefall å gi hun rett, med tanke på kordan Facebook har blitt i årene som har fulgt.
Men eg skal ikke svartmale mitt forhold til Facebook, for eg drar visst nytte av tjenesten på flere måter. Det å følge med på ka andre av mine venner og bekjente bedriver dagene sine med gir ofte inspirasjon til dagdrømmer og tidvis også ny lærdom. Turer de har dratt på, mat de har laget. For ikke å snakke om at eg har beholdt kontakten og også funnet igjen kontakten med mennesker som tidligere var en del av min barndom setter eg umåtelig stor pris på.
Og når det gjelder sosiale medier har eg også hatt gleden av det eg kaller for Cross-SoMe-friendship. I det begrepet legger eg at personer eg har blitt kjent med, for eksempel på Twitter, har funnet meg på Facebook og lagt meg til, og vice versa. DET er noe eg finner som en styrke med sosiale medier! Spesielt siden de forskjellige sosiale medier brukes til forskjellige ting (om man bruker de rett, vel og merke).
Det som egentlig fikk meg til å skrive dette innlegget er at eg tror tiden er inne for å komme med noe nytt. En ny Facebook. En konkurrent til dette selskapet som eg påstår har fått verdensherredømme på internett, iallefall innen sin sjanger. Og så er et store spørsmålet. Er det mulig å komme med noe nytt? Går det an å konkurrere med Facebook?
Eg tror det, selv om eg også ser at det er en stor jobb som må gjøres for å klare det. Men eg håper virkelig noen vil ta opp den ballen, ikke bare for sparke den videre til noen andre som kan sparke den videre. Men noen som kan ta et slikt prosjekt, løfte det opp og gi det en ende-til-ende prioritering.
Og når det er sagt, eller i dette tilfellet skrevet, så tar eg gjerne i mot en invitasjon til å være testbruker. For det er i denne verden eg er logget på. Du finner meg selvfølgelig på sosiale medier, og forhåpentligvis fremdeles på Facebook, om eg ikke på grunn av dette blir sensurert....
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
fredag 9. september 2016
onsdag 25. mars 2015
Gamification, spill, lek - voksne
Heisann!
Helt siden eg var en veldig liten gutt har spill vært nesten en del av mitt dagligliv. Eg er ganske så seriøs når eg sier at eg kan sikkert telle antall dager uten noe som helst form for spillaktivitet på en hånd. Når eg skriver dette ser eg for meg at opptil flere av Dere som leser dette rister misvisende på hodet. Og ja, eg vet kem dokker e, flere av dokker. Men det er helt greit. Eg er en mann på snart 40 år og vi skal aller helst ikke spille og leke. Iallefall ikke om vi skal oppfattes som seriøse, ansvarlige voksne som burde benyttet tiden annerledes. Til min unnskyldning vil eg påstå at det å spille spill er min hjernemedisin. Min metode for å koble av, men også min metode for å koble på igjen.
For det er absolutt ingenting som setter meg mer i et kreativt modus enn noen minutter med spilling. Bloggen heter Mitt IT-eventyr så eg forventer at det er dataspill Dere tenker først på når eg skriver om å spille, men min interesse går langt utenfor dette. Kortspill, brettspill, alle formater er interessante å teste ut.
Men dette blogginnlegget skulle på ingen måte være noen innrømmelse av mine soft-spots, ei heller grunnlag for selvransakelse. Men mer en generell tanke rundt dette med at spill og lek faktisk er noe som trigger mennesker til å teste ut nye ting. Det motiverer og det gjør mange av oss glade.
En ting som alltid trigger meg når eg møter nye mennesker er Deres interesse for spill, for det sier en del om den personen. Ikke at eg dømmer noen, men det gir meg en plattform å bygge på. Ofte føler eg man kan dele folk inn i en av fire grupper:
(Kilde: http://thomasmoen.com/hva-er-gamification/)
Med dette skal vi forstå at det er elementer og teknikker hentet fra digital spillutvikling man snakker om. For de av Dere som ikke spiller spill, og iallefall ikke spiller digitale spill kunne eg sikkert like gjerne snakket gresk no.
I mange digitale spill de senere årene har man innført noe man kaller for 'Achievements', og dette har blitt et veldig omdiskutert ord, som noen som med alt annet enten elsker eller hater. Ordet 'OverAchiever' som er en vanlig tittel innen spillverdenen sier litt om dette faktumet. En 'Achievement' er noe du har oppnådd. Skal prøve så godt eg kan å tegne og forklare så nærmt et forståelig språk som mulig. Og dette er min måte å skriftlig tegne et bilde som du kanskje forstår.
Hvis du kan lese det eg skriver her på bloggen min så vet eg at du på ett eller annet tidspunkt har lært og lese, og da har du nesten garantert lært det med en bok i mellom dine hender. Så vi bruker en bok som utgangspunkt her. Alle vet hva en bok er.
En veldig typisk inndeling av en bok er i kapitler. Hvis du betrakter det å ha lest hele boken som en 'achievement' eller målet og kapitlene som delmål på veien så nærmer du deg forståelsen. I spill er det typisk at slike 'achievements' blir premiert med en tittel som 'OverAchiever' eller en premie som for eksempel en ny hatt til din avatar. Ok, hva er en avatar tenker du sikkert. Se for deg en digital fremstilling av den du er i spillet. Kanskje du er en alv, og premien du får er en ny tiara, slik som alvene i Ringenes Herre går med. Du ser bildet for deg, helt sikkert.
Ok! Samtidig får du også en 'badge' eller et merke. Og for hvert kapittel i denne boken du leser så får du et nytt merke som viser hva du har klart, og når hele boken er ferdiglest får du et merke som viser at du har kommet deg gjennom. Blir nesten litt på samme måte som når du får en Bachelor eller Master grad etter endt studium.
Men hva har dette med jobb å gjøre? Og hvorfor skulle man bli engasjert? I en jobbsituasjon der man til stadighet får krav om å oppdatere seg med ny kunnskap innen sitt fagområde er gamification med sine titler, poeng og merker en genial måte å visuelt fremstille sin kunnskap på, også som motivator for å forbedre sin CV. Dette er egentlig ikke nytt nytt, men mer gammelt nytt da titler, diplomer på veggen og fremvisning av kunnskap lenge har vært benyttet. Det er bare gjort digitalt og det er gjort på en litt mer smakfull måte enn tidligere.
Skrev litt tidligere at eg skulle komme tilbake til dette med gamification i studiesituasjon. For de av oss som har studert i løpet av det siste tiåret, og gjerne litt lenger enn det er digitale læringsplattformer ikke noe ukjent. Veldig mange i Norge har hørt om, og vært borti norskutviklede itslearning. Lover å ikke dra deg gjennom historien med læringsplattformer, varianter, for eller i mot, men heller snakke litt om bruk av gamification også her.
I den siste tiden, eller for å være nøyaktig, siden våren 2012 har store deler av mitt liv vært viet til det å være student. Kanskje noe av det aller mest givende eg har gjort siden eg satt meg foran en datamaskin for over 30 år siden. Og ja, det var spill som dro meg inn på denne arenaen. Spill, spill, spill, bare smak på ordet, det gjør deg godt! Å være nettstudent i disse dager er nesten synonymt med å få seg en bruker på en digital læringsplattform, og etter min mening, som høyskolestudent skal man være takknemlig for at disse finnes. For det er mye man skal holde styr på, datoer og innleveringer som kanskje det mest innlysende, men også for å holde kontakten med de forskjellige lærerne og studentene. Men det var ikke de vi skulle snakke om no. En høyskolestudents liv består i time etter time med lesing, informasjonssøk og ikke minst sette teori til praksis. Ikke alle studenter tar ting like lett, og ikke alle er flinke nok til å motivere seg selv. For det er det mye handler om i en studiesituasjon. Motivasjon! Til å gjøre det man skal til rett tid.
Gamification i en studiesituasjon handler om å visuelt se sin egen fremdrift, oppnå forståelse for temaet man studerer og bli belønnet for innsatsen. Og det motiverer mange!
Uten at eg har sjekket dette opp eller har noen bakgrunn for å uttale meg annet enn min egen erfaring med spill, som spiller og spredte forsøk på å være spillutvikler tror eg at Gamification har fått mye god inspirasjon fra idrettsverdenen med pokaler, medaljer og tabeller fra fotballen og sine rangeringer med belter og tournaments fra martial arts som Karate og Kung-Fu. Og det var slik eg havnet inn i denne verdenen av lek, inspirasjon og motivasjon.
Med svart belte i International Karate +
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
Helt siden eg var en veldig liten gutt har spill vært nesten en del av mitt dagligliv. Eg er ganske så seriøs når eg sier at eg kan sikkert telle antall dager uten noe som helst form for spillaktivitet på en hånd. Når eg skriver dette ser eg for meg at opptil flere av Dere som leser dette rister misvisende på hodet. Og ja, eg vet kem dokker e, flere av dokker. Men det er helt greit. Eg er en mann på snart 40 år og vi skal aller helst ikke spille og leke. Iallefall ikke om vi skal oppfattes som seriøse, ansvarlige voksne som burde benyttet tiden annerledes. Til min unnskyldning vil eg påstå at det å spille spill er min hjernemedisin. Min metode for å koble av, men også min metode for å koble på igjen.
For det er absolutt ingenting som setter meg mer i et kreativt modus enn noen minutter med spilling. Bloggen heter Mitt IT-eventyr så eg forventer at det er dataspill Dere tenker først på når eg skriver om å spille, men min interesse går langt utenfor dette. Kortspill, brettspill, alle formater er interessante å teste ut.
Men dette blogginnlegget skulle på ingen måte være noen innrømmelse av mine soft-spots, ei heller grunnlag for selvransakelse. Men mer en generell tanke rundt dette med at spill og lek faktisk er noe som trigger mennesker til å teste ut nye ting. Det motiverer og det gjør mange av oss glade.
En ting som alltid trigger meg når eg møter nye mennesker er Deres interesse for spill, for det sier en del om den personen. Ikke at eg dømmer noen, men det gir meg en plattform å bygge på. Ofte føler eg man kan dele folk inn i en av fire grupper:
- De som elsker å spille, og som gir uttrykk for det
- De som elsker å spille, men ikke vil innrømme det
- De som ikke liker å spille, men som gjør det fordi andre gjør det
- De som ikke liker å spille, og som overhodet ikke lar seg overtale til å prøve
Joda, dette er nok mine egne kategorier og de er så riktig eller så feil som du bare vil at de skal være. Eg har mitt syn på mennesker, og er det en ting eg vil påstå så er det at eg har et ganske fargerikt syn på andre til tross for at eg e rød/grønn fargeblind og ser bedre på det ene øyet enn det andre.
Men tilbake til dette med at folk lar seg inspirere og motivere når det kommer til spill. Det som egentlig trigget meg til å skrive dette blogginnlegget har sin rot flere år tilbake da eg jobbet i Telenor. Der hadde eg en mannlig leder, kun såvidt eldre enn meg sjøl og som eg på mange områder identifiserer meg med.
En gjentagende diskusjon i Telenor og helt sikkert andre firmaer med respekt for seg selv og sine kunder er temaet ofte hvordan man kan engasjere og motivere sine ansatte til å gjøre en enda bedre jobb, bli mer effektiv, heve kompetansen osv.
Og det var i en slik diskusjon eg først hørte om temaet Gamification, der man bruker spillteknikker for å gjøre brukerne sine interessert / motivert i en jobbsituasjon eller studiesituasjon (kommer mer tilbake til det senere).
Og no tenker du helt sikkert: "Hjelpe meg... Skal vi leke på jobb også no..", mens du sukker litt oppgitt over at alt skal være en lek. Vel... Ja og nei, eg tenker ikke på at du skal sitte og trille terninger eller slå ihjel motstandere i reneste World of Warcraft stil.
Thomas Moen skriver på sin blogg følgende definisjon av gamification:
Gamification er beskrivelsen av en prosess hvor man putter spillelementer inn i ikke spillrealterte aktiviteter for å gjøre det morsommere og mer engasjerende
(Kilde: http://thomasmoen.com/hva-er-gamification/)
Med dette skal vi forstå at det er elementer og teknikker hentet fra digital spillutvikling man snakker om. For de av Dere som ikke spiller spill, og iallefall ikke spiller digitale spill kunne eg sikkert like gjerne snakket gresk no.
I mange digitale spill de senere årene har man innført noe man kaller for 'Achievements', og dette har blitt et veldig omdiskutert ord, som noen som med alt annet enten elsker eller hater. Ordet 'OverAchiever' som er en vanlig tittel innen spillverdenen sier litt om dette faktumet. En 'Achievement' er noe du har oppnådd. Skal prøve så godt eg kan å tegne og forklare så nærmt et forståelig språk som mulig. Og dette er min måte å skriftlig tegne et bilde som du kanskje forstår.
Hvis du kan lese det eg skriver her på bloggen min så vet eg at du på ett eller annet tidspunkt har lært og lese, og da har du nesten garantert lært det med en bok i mellom dine hender. Så vi bruker en bok som utgangspunkt her. Alle vet hva en bok er.
En veldig typisk inndeling av en bok er i kapitler. Hvis du betrakter det å ha lest hele boken som en 'achievement' eller målet og kapitlene som delmål på veien så nærmer du deg forståelsen. I spill er det typisk at slike 'achievements' blir premiert med en tittel som 'OverAchiever' eller en premie som for eksempel en ny hatt til din avatar. Ok, hva er en avatar tenker du sikkert. Se for deg en digital fremstilling av den du er i spillet. Kanskje du er en alv, og premien du får er en ny tiara, slik som alvene i Ringenes Herre går med. Du ser bildet for deg, helt sikkert.
Ok! Samtidig får du også en 'badge' eller et merke. Og for hvert kapittel i denne boken du leser så får du et nytt merke som viser hva du har klart, og når hele boken er ferdiglest får du et merke som viser at du har kommet deg gjennom. Blir nesten litt på samme måte som når du får en Bachelor eller Master grad etter endt studium.
Men hva har dette med jobb å gjøre? Og hvorfor skulle man bli engasjert? I en jobbsituasjon der man til stadighet får krav om å oppdatere seg med ny kunnskap innen sitt fagområde er gamification med sine titler, poeng og merker en genial måte å visuelt fremstille sin kunnskap på, også som motivator for å forbedre sin CV. Dette er egentlig ikke nytt nytt, men mer gammelt nytt da titler, diplomer på veggen og fremvisning av kunnskap lenge har vært benyttet. Det er bare gjort digitalt og det er gjort på en litt mer smakfull måte enn tidligere.
Skrev litt tidligere at eg skulle komme tilbake til dette med gamification i studiesituasjon. For de av oss som har studert i løpet av det siste tiåret, og gjerne litt lenger enn det er digitale læringsplattformer ikke noe ukjent. Veldig mange i Norge har hørt om, og vært borti norskutviklede itslearning. Lover å ikke dra deg gjennom historien med læringsplattformer, varianter, for eller i mot, men heller snakke litt om bruk av gamification også her.
I den siste tiden, eller for å være nøyaktig, siden våren 2012 har store deler av mitt liv vært viet til det å være student. Kanskje noe av det aller mest givende eg har gjort siden eg satt meg foran en datamaskin for over 30 år siden. Og ja, det var spill som dro meg inn på denne arenaen. Spill, spill, spill, bare smak på ordet, det gjør deg godt! Å være nettstudent i disse dager er nesten synonymt med å få seg en bruker på en digital læringsplattform, og etter min mening, som høyskolestudent skal man være takknemlig for at disse finnes. For det er mye man skal holde styr på, datoer og innleveringer som kanskje det mest innlysende, men også for å holde kontakten med de forskjellige lærerne og studentene. Men det var ikke de vi skulle snakke om no. En høyskolestudents liv består i time etter time med lesing, informasjonssøk og ikke minst sette teori til praksis. Ikke alle studenter tar ting like lett, og ikke alle er flinke nok til å motivere seg selv. For det er det mye handler om i en studiesituasjon. Motivasjon! Til å gjøre det man skal til rett tid.
Gamification i en studiesituasjon handler om å visuelt se sin egen fremdrift, oppnå forståelse for temaet man studerer og bli belønnet for innsatsen. Og det motiverer mange!
Uten at eg har sjekket dette opp eller har noen bakgrunn for å uttale meg annet enn min egen erfaring med spill, som spiller og spredte forsøk på å være spillutvikler tror eg at Gamification har fått mye god inspirasjon fra idrettsverdenen med pokaler, medaljer og tabeller fra fotballen og sine rangeringer med belter og tournaments fra martial arts som Karate og Kung-Fu. Og det var slik eg havnet inn i denne verdenen av lek, inspirasjon og motivasjon.
Med svart belte i International Karate +
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
tirsdag 10. mars 2015
Når man synes synd på seg selv i sosiale medier...
...da er det synd i deg.
Dette er ikke et blogginnlegg skrevet for å håne de som det faktisk er synd på, de krever gjerne at en varsom hånd strekker seg ut, trekker de til seg og forteller de at det er noen som er villig til å gi litt av sin tid og være der for de. Om ikke annet enn som et bilde på veggen. "Lille bilde på skjermen min..." (fritt inspirert av kjent eventyr).
Eg ønsker heller ikke vanligvis å tråkke noen på tærne, men innimellom trengs det for å forhindre at enkelte går på veggene. Mine vegger.
Fra en person som har vært en del på internett, vært en del av et internettsamfunn, til å ha gjort internett til en del av sitt liv så har eg i mange år observert og latt meg inspirere, fornærrme, bli positivt oppglødd over og såret av andre mennesker. Til Dere folk som kritiserer oss som velger å sosialisere med andre fra bak en skjerm som ikke selv har snakket gjennomgående med folk på internett, møtt folk på internett, hatt virtuell sex basert på ord på internett, og ja.... delt seng med folk fra internett. Dere bør kanskje nettopp være de som leser videre.
Fra den spede begynnelsen der man brukte ICQ, messenger, fikk tilbakemeldinger på dikt lagt ut på dikt.no, de første spede forsøkene på date-sider til dagens samfunn der Facebook og Twitter har et solid grep rundt hverdagens større eller mindre eventer har eg over lengre tid observert en del menneskers oppførsel på internett. Fra de ekstremt selvsikre i det ene øyeblikket til de pusekattlignende små vesener som gjømmer seg under sofaen når rakettene fyker til værs. Det er nesten å regne som et sosialt studium.
Men det som aldri slutter å forundre meg er de mennesker som uansett om de er i et forhold eller er single gir uttrykk for at de er ensomme. En ting er at de føler seg ensom, og det er ikke en følelse noen, ikke en gang eg skal gjøre narr av. En av de mange ting eg har tenkt mange ganger er at man er aldri så ensom som når man er sammen med andre. Og kanskje det er en av grunnene til at vi klager på sosiale medier som Facebook eller Twitter. Å jada! Eg klager eg og. Innimellom. Når eg føler meg som mest ensom.
Men du har de mennesker som du observerer dag etter dag får høflige tilnærmelser i det offentlige sosiale rom, hva som foregår i private chatter, eller på meldinger blir bare en tankeprosess som ikke har plass i dette blogginnlegget. Men disse menneskene som får disse meldingene velger da kanskje å ikke svare vedkommende, eller svarer på en måte som man selv ville reagert på. Ikke glem at slikt er veldig synlig, også for de som kanskje ikke denne gangen var en del av det hele.
Når de samme menneskene så senere på dagen gjerne kommer med utbrudd som at de er lei desperate menn, gamle griser eller gir uttrykk for at folk ikke kan oppføre seg pent overfor de på direktemeldinger. Man kan jo lure... Faller man selv inn i denne personens kategorier?
Og det er ikke til å stikke under en stol, selv om den har blitt trukket om, at de samme menneskene på en lørdag kveld, gjerne etter diverse smaksprøver fra barskapet igjen setter seg foran maskinen og logger på klagemuren. For det har blitt sagt, at det er fra barn og fulle folk man skal høre det... Har observert disse menneskene som i sin tilstand setter seg ned og skriver at de synes det er rart de ikke kan klare å finne et skikkelig menneske å dele livet sitt med.
Eg har selv vært kanskje en av de som har forsøkt å nå ut til disse menneskene med en hyggelig tone, prøvd å vise omsorg og kanskje til og med latt meg lure til å være litt naiv og dumsnill. Kanskje eg bare har lurt meg sjøl.
Men nei, det hjelper ikke med søte kallenavn, fine profilbilder og kun god oppførsel i de øyeblikkene som kan spilles ut til din egen fordel om du resten av tiden velger å ignorere andre mennesker og plassere resten i en bås på lik linje med Petter Smarts kasse for forkastede idéer som andre kan snuble over når de kommer inn døren din.
Eg ønsker ingen å være ensom, eller mangle mennesker i sitt liv. Men som i alle andre sammenhenger i livet må man se på sine egne valg før man velger å gjøre seg selv til et offer. For i det øyeblikket du innser at du kun har blitt et offer for det du velger å stå for...
Da synes eg faktisk at det er synd i deg...
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
Dette er ikke et blogginnlegg skrevet for å håne de som det faktisk er synd på, de krever gjerne at en varsom hånd strekker seg ut, trekker de til seg og forteller de at det er noen som er villig til å gi litt av sin tid og være der for de. Om ikke annet enn som et bilde på veggen. "Lille bilde på skjermen min..." (fritt inspirert av kjent eventyr).
Eg ønsker heller ikke vanligvis å tråkke noen på tærne, men innimellom trengs det for å forhindre at enkelte går på veggene. Mine vegger.
Fra en person som har vært en del på internett, vært en del av et internettsamfunn, til å ha gjort internett til en del av sitt liv så har eg i mange år observert og latt meg inspirere, fornærrme, bli positivt oppglødd over og såret av andre mennesker. Til Dere folk som kritiserer oss som velger å sosialisere med andre fra bak en skjerm som ikke selv har snakket gjennomgående med folk på internett, møtt folk på internett, hatt virtuell sex basert på ord på internett, og ja.... delt seng med folk fra internett. Dere bør kanskje nettopp være de som leser videre.
Fra den spede begynnelsen der man brukte ICQ, messenger, fikk tilbakemeldinger på dikt lagt ut på dikt.no, de første spede forsøkene på date-sider til dagens samfunn der Facebook og Twitter har et solid grep rundt hverdagens større eller mindre eventer har eg over lengre tid observert en del menneskers oppførsel på internett. Fra de ekstremt selvsikre i det ene øyeblikket til de pusekattlignende små vesener som gjømmer seg under sofaen når rakettene fyker til værs. Det er nesten å regne som et sosialt studium.
Men det som aldri slutter å forundre meg er de mennesker som uansett om de er i et forhold eller er single gir uttrykk for at de er ensomme. En ting er at de føler seg ensom, og det er ikke en følelse noen, ikke en gang eg skal gjøre narr av. En av de mange ting eg har tenkt mange ganger er at man er aldri så ensom som når man er sammen med andre. Og kanskje det er en av grunnene til at vi klager på sosiale medier som Facebook eller Twitter. Å jada! Eg klager eg og. Innimellom. Når eg føler meg som mest ensom.
Men du har de mennesker som du observerer dag etter dag får høflige tilnærmelser i det offentlige sosiale rom, hva som foregår i private chatter, eller på meldinger blir bare en tankeprosess som ikke har plass i dette blogginnlegget. Men disse menneskene som får disse meldingene velger da kanskje å ikke svare vedkommende, eller svarer på en måte som man selv ville reagert på. Ikke glem at slikt er veldig synlig, også for de som kanskje ikke denne gangen var en del av det hele.
Når de samme menneskene så senere på dagen gjerne kommer med utbrudd som at de er lei desperate menn, gamle griser eller gir uttrykk for at folk ikke kan oppføre seg pent overfor de på direktemeldinger. Man kan jo lure... Faller man selv inn i denne personens kategorier?
Og det er ikke til å stikke under en stol, selv om den har blitt trukket om, at de samme menneskene på en lørdag kveld, gjerne etter diverse smaksprøver fra barskapet igjen setter seg foran maskinen og logger på klagemuren. For det har blitt sagt, at det er fra barn og fulle folk man skal høre det... Har observert disse menneskene som i sin tilstand setter seg ned og skriver at de synes det er rart de ikke kan klare å finne et skikkelig menneske å dele livet sitt med.
Eg har selv vært kanskje en av de som har forsøkt å nå ut til disse menneskene med en hyggelig tone, prøvd å vise omsorg og kanskje til og med latt meg lure til å være litt naiv og dumsnill. Kanskje eg bare har lurt meg sjøl.
Men nei, det hjelper ikke med søte kallenavn, fine profilbilder og kun god oppførsel i de øyeblikkene som kan spilles ut til din egen fordel om du resten av tiden velger å ignorere andre mennesker og plassere resten i en bås på lik linje med Petter Smarts kasse for forkastede idéer som andre kan snuble over når de kommer inn døren din.
Eg ønsker ingen å være ensom, eller mangle mennesker i sitt liv. Men som i alle andre sammenhenger i livet må man se på sine egne valg før man velger å gjøre seg selv til et offer. For i det øyeblikket du innser at du kun har blitt et offer for det du velger å stå for...
Da synes eg faktisk at det er synd i deg...
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
søndag 16. november 2014
Google Map and working with Markers - making it disappear
Hi there!
This particular blog post is a result of me spending hours to find a solution. This fall I have been working with HTML5 as a subject on my journey of getting a bachelor degree. And the end term project is to make a solution which updates a map with information regarding whether there are or are not free parking spaces in one of four parking areas.
The incoming data is a simulated Server Sent Event which sends data each 5 seconds.
Regarding the state of the area the markers are going to change color. Red if full, yellow if less than 20% and blue if more than 20% free parking spaces. In addition the user is supposed to be able to set a limit of minimum free parking spaces in a parking zone using a slider. If it is too few parking spaces available, the marker for that area is supposed to disappear. For this project I made my own custom made markers.
And this is where the problems that led to this blog post starts.
For my solution I chose to go for the google map api, which is the one most likely to be used if I ever get a web page developer position. At this point I had completed too much of the project to go back and start over regarding my time limit. As always I tend to go for a solution that is 1 part by the book and 1 part by my head, and my head had been making this part extra difficult. If you read up on google api multiple markers, they tend to go for an array of markers. I had done no such thing.
I had made if-statements for the placement of each marker on the map. Something like this:
if ((parkingStatus == total) && (userInput === 0)) {
image = 'img/red.png;
}
In googles map api documentation and on the pages of stackoverflow.com the advice to hide the markers were:
Google Remove Markers
https://developers.google.com/maps/documentation/javascript/examples/marker-remove
Stackoverflow:
http://stackoverflow.com/questions/3647711/what-is-the-difference-between-marker-setvisiblefalse-and-marker-setmapnul
Well... none of these worked for me, so I thought that I could use something like this:
if (free<= userInput) {
image = '';
}
This only replaced my custom made marker with google map standard marker.
After I had been giving this some thought I came up with the solution. What I wanted to appear on the map was NULL. So I changed my If-statement so it looked like this:
if (free<= userInput) {
image = 'NULL';
}
This actually worked! So whenever the simulated Server Sent Events changes the free parking spaces to something less than the user sets as a limit, that marker disappears, and it reappears when the conditions change. No buttons involved.
If I do not get broken up into bits or adopt a binary form it will soon be a new blog with new experiences from my IT adventures!
This particular blog post is a result of me spending hours to find a solution. This fall I have been working with HTML5 as a subject on my journey of getting a bachelor degree. And the end term project is to make a solution which updates a map with information regarding whether there are or are not free parking spaces in one of four parking areas.
The incoming data is a simulated Server Sent Event which sends data each 5 seconds.
Regarding the state of the area the markers are going to change color. Red if full, yellow if less than 20% and blue if more than 20% free parking spaces. In addition the user is supposed to be able to set a limit of minimum free parking spaces in a parking zone using a slider. If it is too few parking spaces available, the marker for that area is supposed to disappear. For this project I made my own custom made markers.
And this is where the problems that led to this blog post starts.
For my solution I chose to go for the google map api, which is the one most likely to be used if I ever get a web page developer position. At this point I had completed too much of the project to go back and start over regarding my time limit. As always I tend to go for a solution that is 1 part by the book and 1 part by my head, and my head had been making this part extra difficult. If you read up on google api multiple markers, they tend to go for an array of markers. I had done no such thing.
I had made if-statements for the placement of each marker on the map. Something like this:
if ((parkingStatus == total) && (userInput === 0)) {
image = 'img/red.png;
}
In googles map api documentation and on the pages of stackoverflow.com the advice to hide the markers were:
Google Remove Markers
https://developers.google.com/maps/documentation/javascript/examples/marker-remove
Stackoverflow:
http://stackoverflow.com/questions/3647711/what-is-the-difference-between-marker-setvisiblefalse-and-marker-setmapnul
Well... none of these worked for me, so I thought that I could use something like this:
if (free<= userInput) {
image = '';
}
This only replaced my custom made marker with google map standard marker.
After I had been giving this some thought I came up with the solution. What I wanted to appear on the map was NULL. So I changed my If-statement so it looked like this:
if (free<= userInput) {
image = 'NULL';
}
This actually worked! So whenever the simulated Server Sent Events changes the free parking spaces to something less than the user sets as a limit, that marker disappears, and it reappears when the conditions change. No buttons involved.
If I do not get broken up into bits or adopt a binary form it will soon be a new blog with new experiences from my IT adventures!
tirsdag 7. oktober 2014
Ello...?
Heisann!
I et drøyt tiår har sosiale medier preget hverdagen vår, på godt og vondt. Facebook, Twitter, Instagram, Tumblr, Pinterest, LinkedIn, alle med hver sin vinkling på hvordan man skal kommunisere og bygge nettverk.
Og den siste tidens "farse"... Ello... Man leser i media om et nytt sosialt medie, UPLØYD MARK! Det er klart man blir interessert når man leser at i Deres Manifesto:
Vel og bra, etter en sommer der man har blitt mer og mer observant på hva som skjer i Facebook, hvor alle søk gjort i Google plutselig blir omgjort til reklame når du skal inn og kommunisere med venner. Det gir bensin på bålet om at man lever i et overvåknings samfunn. Nok konspirasjonsteorier... For knappe 10 dager siden begynte jobben med å finne ut hva dette nye VIRKELIG er. Førsteinntrykket var som ved et par andre veldig hypede nykomlinger på sosiale mediers stjernehimmel at i begynnelsen er det kun de få særskilt utvalgte som skal få slippe til. Vil du inn må du bli invitert. Man kan be om invitasjon på sidene til Ello. Erfaringsmessig får man da "aldri" den invitasjonen. Så eg gikk tilbake til konkurrenten; Facebook og søkte etter venner som var kommet seg inn for å få invite, og jammen fikk eg ikke det. Overlykkelig over å slippe å vente på å komme inn begynte eg å forske og rote rundt på innsiden, eller kanskje vi skal kalle det baksiden av Ello. Vedkommende som inviterer havner som venn. Det er greit. Men hva nå? Fikk ikke følelsen av at Ello er bygget opp for å være hverken brukervennlig eller intuitiv, snarere veldig minimalistisk og selvfølgelig uten all den forstyrrende reklamen. Noe som for meg var veldig greit å slippe. På samme tid har veldig få av mine venner skaffet seg Ello. og de tre eg har funnet og fått på vennelisten sier ikke så mye, og med mindre man legger ut veldig mye av sitt eget stoff får man ikke en følelse av at det skjer så mye. Etter noen få dager etter at eg fikk tilgang kom en mail fra Ello som startet med å beklage om eg ikke allerede hadde fått tilgang. Et av problemene de opplever er at det er alt for mange som vil inn og serverne takler ikke dette. Kanskje ikke det eg ville selv brukt som unnskyldning, men greit nok... For å blåse litt liv i Ello-hverdagen min har eg innimellom prøvd å "snakke om fenomenet" blant mine venner, lagt ut små hint på Facebook og dratt det inn i samtaler, men det virker ikke som at dette fenomenet helt har truffet Norge enda.Er det fordi at Facebook og Twitter er nok for oss? De har vært her lenge, de kjenner brukerne sine og appellerer til de store folkemasser. Ello har en feature som heter Discover der man får opp en uendelig lang liste med brukere som man kan gå inn og se på, og her får du se alt. Og da mener eg alt. Og med så lite restriksjoner, hvor lang tid vil det da gå før et markedsføringsbyrå lager seg en profil der de legger ut reklame og sørger for at du legger de på vennelisten?Skal eg være ærlig med deg som leser dette; Eg tror Ello KAN blir bra, med tiden, men har du enda ikke fått invite så haster det ikke med å kaste seg over dette. Med mindre du har mange venner som bruker det aktivt selv.Say Ello...?
I et drøyt tiår har sosiale medier preget hverdagen vår, på godt og vondt. Facebook, Twitter, Instagram, Tumblr, Pinterest, LinkedIn, alle med hver sin vinkling på hvordan man skal kommunisere og bygge nettverk.
Og den siste tidens "farse"... Ello... Man leser i media om et nytt sosialt medie, UPLØYD MARK! Det er klart man blir interessert når man leser at i Deres Manifesto:
Your social network is owned by advertisers.
Every post you share, every friend you make, and every link you follow is tracked, recorded, and converted into data. Advertisers buy your data so they can show you more ads. You are the product that’s bought and sold.
We believe there is a better way. We believe in audacity. We believe in beauty, simplicity, and transparency. We believe that the people who make things and the people who use them should be in partnership.
We believe a social network can be a tool for empowerment. Not a tool to deceive, coerce, and manipulate — but a place to connect, create, and celebrate life.
You are not a product.
Vel og bra, etter en sommer der man har blitt mer og mer observant på hva som skjer i Facebook, hvor alle søk gjort i Google plutselig blir omgjort til reklame når du skal inn og kommunisere med venner. Det gir bensin på bålet om at man lever i et overvåknings samfunn. Nok konspirasjonsteorier... For knappe 10 dager siden begynte jobben med å finne ut hva dette nye VIRKELIG er. Førsteinntrykket var som ved et par andre veldig hypede nykomlinger på sosiale mediers stjernehimmel at i begynnelsen er det kun de få særskilt utvalgte som skal få slippe til. Vil du inn må du bli invitert. Man kan be om invitasjon på sidene til Ello. Erfaringsmessig får man da "aldri" den invitasjonen. Så eg gikk tilbake til konkurrenten; Facebook og søkte etter venner som var kommet seg inn for å få invite, og jammen fikk eg ikke det. Overlykkelig over å slippe å vente på å komme inn begynte eg å forske og rote rundt på innsiden, eller kanskje vi skal kalle det baksiden av Ello. Vedkommende som inviterer havner som venn. Det er greit. Men hva nå? Fikk ikke følelsen av at Ello er bygget opp for å være hverken brukervennlig eller intuitiv, snarere veldig minimalistisk og selvfølgelig uten all den forstyrrende reklamen. Noe som for meg var veldig greit å slippe. På samme tid har veldig få av mine venner skaffet seg Ello. og de tre eg har funnet og fått på vennelisten sier ikke så mye, og med mindre man legger ut veldig mye av sitt eget stoff får man ikke en følelse av at det skjer så mye. Etter noen få dager etter at eg fikk tilgang kom en mail fra Ello som startet med å beklage om eg ikke allerede hadde fått tilgang. Et av problemene de opplever er at det er alt for mange som vil inn og serverne takler ikke dette. Kanskje ikke det eg ville selv brukt som unnskyldning, men greit nok... For å blåse litt liv i Ello-hverdagen min har eg innimellom prøvd å "snakke om fenomenet" blant mine venner, lagt ut små hint på Facebook og dratt det inn i samtaler, men det virker ikke som at dette fenomenet helt har truffet Norge enda.Er det fordi at Facebook og Twitter er nok for oss? De har vært her lenge, de kjenner brukerne sine og appellerer til de store folkemasser. Ello har en feature som heter Discover der man får opp en uendelig lang liste med brukere som man kan gå inn og se på, og her får du se alt. Og da mener eg alt. Og med så lite restriksjoner, hvor lang tid vil det da gå før et markedsføringsbyrå lager seg en profil der de legger ut reklame og sørger for at du legger de på vennelisten?Skal eg være ærlig med deg som leser dette; Eg tror Ello KAN blir bra, med tiden, men har du enda ikke fått invite så haster det ikke med å kaste seg over dette. Med mindre du har mange venner som bruker det aktivt selv.Say Ello...?
tirsdag 5. august 2014
Construct 2
Hi there!
One thing I have always wanted to do was make my own computer game. Ok I have tried that from time to time, but never like this.
Construct 2 allows people who have not coded before, to create games for several types of platform.
And it's easy and understandable.
For those of you that has been programming before, it's absolutely no disadvantage. Bucky at buckysroom.org has made some awesome tutorials. Be sure to check it out!
It is listed under Videos 6 Tutorials->Computer Science->Game Development w/ Construct 2. Here is a prioritized list for you:
One thing I have always wanted to do was make my own computer game. Ok I have tried that from time to time, but never like this.
Construct 2 allows people who have not coded before, to create games for several types of platform.
And it's easy and understandable.
For those of you that has been programming before, it's absolutely no disadvantage. Bucky at buckysroom.org has made some awesome tutorials. Be sure to check it out!
It is listed under Videos 6 Tutorials->Computer Science->Game Development w/ Construct 2. Here is a prioritized list for you:
- Go to buckysroom.org and sign up (you need to be 18 of age)
- Go to https://www.scirra.com/construct2 and download Construct 2 (choose Free edition, you can always upgrade later on)
- Go back to buckysroom.org, find the tutorial, and download the images required
- You will find there is 15 tutorials for the first game.
If you follow these tutorials you will have a good basic shooter game where you run around shooting monsters.
When I was done with these tutorials I figured it was about time I tried to add a little extra features like Audio.
At first I didn't quite understood how I was gonna import the sounds in to the game, but this is how you go around.
First, find the sound you want to import. Since this is a shooting game with exploding monsters I wanted to have 2 sounds. The sound of bullets and the sound of something exploding. These sounds are available at http://soundbible.com/free-sound-effects-1.html
Place the sound files in a folder where you can easily find them in a little while.
Go back to your developer kit; Construct 2.
If you look at your right side of the screen you will find a box that says Projects, right-click the folder named 'Object types' and choose 'Insert new project'.
Choose Audio.
Further (in the same project-tree) you will find a folder named 'Sounds'
Right-click this and choose Import Sounds.
The files I had downloaded had .wav extension. Construct 2 converts these files to the right type of files to use within your game. Lucky for us!!
And now... ACTION!
Go to your Event sheet and find you actually fire bullets against your monsters. Add action and choose Audio. You would want it to Play your sound, not looping, and personally I chose to set Volume to -10. You will find there is a help text mentioning this.
Thank you Bucky!
If I do not get broken up into bits or adopt a binary form it will soon be a new blog with new experiences from my IT adventures!
tirsdag 29. juli 2014
Who is on my Wi-Fi
Hi there!
I was surfing the internet for something interesting news and came suddenly across a page mentioning some security issues. Typical what to be aware of and so on... And my eyes landed on an article asking if I knew who is using my Wi-Fi.
Here's a link to the page I am referring to:
http://www.trickslove.com/2014/07/find-if-someone-is-stealing-your-WiFi.html
Having a visitor earlier this summer lending my Wi-Fi I started thinking. Maybe there is someone else but me, but probably not.
So I checked out Method number 1; A software called "Who's On My Wi-Fi"
I was surfing the internet for something interesting news and came suddenly across a page mentioning some security issues. Typical what to be aware of and so on... And my eyes landed on an article asking if I knew who is using my Wi-Fi.
Here's a link to the page I am referring to:
http://www.trickslove.com/2014/07/find-if-someone-is-stealing-your-WiFi.html
Having a visitor earlier this summer lending my Wi-Fi I started thinking. Maybe there is someone else but me, but probably not.
So I checked out Method number 1; A software called "Who's On My Wi-Fi"
And here is the link to their page:
Downloading and installing this software is as easy as opening the door to your refrigerator, and I'm not just saying that because I am hungry.
After installation I scanned my network for devices. Using almost only iPhone, iPad and my PC I expected 3-4 units connected, but the scan showed me 8.
Time to re-think... and recount. One neat feature with 'Who's On My Wi-Fi' is that you can name your devices and flag them for being Known. So I did.
The reason I wanna share this with you is because we should all be a little concerned regarding security, and it starts with you. And knowing is a good place to start.
After finding and naming all your devices do a rescan. And maybe use this software for a little while just to see if things changes.
I learned 2 things from doing that.
1. My iPhone keeps logging on/off the net ever so often.
2. My virtual Linux computer on Hyper-V is active, even if I haven't had it in use since the day before my exam.
So in addition to regaining control over my network I also discovered 2 other interesting issues. Neat!
"But what do I do if I find an intruder?" Good question you got there!
I wasn't so "lucky" to get that option tested, but there is according to the software a possibility to Block devices. If you test this software and gets to Block an unknown device.. Please do share your experience in comments area :)
If I do not get broken up into bits or adopt a binary form it will soon be a new blog with new experiences from my IT adventures!
Abonner på:
Innlegg (Atom)