Samarbeidsverktøy Del II

DropBox

I fjor i Oktober/November gikk eg til anskaffelse av en iPhone, kun fordi min kjære hadde en og det var et konsept som appellerte til meg. Og som en del andre før meg så var det første eg spurte venner og bekjente: "Hvilke app'er bør eg laste ned?"

En av mine tidligere kollegaer svarte at han kunne ikke klare seg uten sin DropBox, ikke at det på noen måte gikk inn hos denne gutten. Men i løpet av et par uker har DropBox vært en del av leksjonene på høyskolen og interessen for å gi produktet en sjanse økte betraktelig.

Hva er DropBox og hvorfor bruke tiden sin på å lese om det?
Selv om eg har lagt det inn som et tema under samarbeidsverktøy så er det ikke utelukkende kun det man kan bruke det til. Men man kan bruke det til det og.

Og selv om ordene samarbeid og verktøy høres aldri så business aktig ut så er ikke dette en tjeneste kun for forretningsmenn i svart dress. Et godt samarbeid hører hjemme, også i hjemmet.

DropBox er som sagt en tjeneste. Der man kan lagre sine filer trygt hos et selskap som har en større serverpark. Du kan nesten se på det som en digital bankboks som du kan få tilgang til fra alle de apparater du har valgt å knytte opp mot ditt unike brukernavn.

Det eg gjorde for å teste var å installere programvaren på min bærbare pc (som ikke føles spesielt bærbar i motsetning til min iPhone), der eg også installerte en app fra DropBox. Når man installerer DropBox på pc'en oppretter den en egen mappe som legges på desktopen. Slik at man kan benytte drag 'n drop for å legge inn filer, som i en hvilken som helst annen mappe. Eg satt på min maskin og la inn et lite dokument, tok opp min iPhone, synkroniserte den mot mappene og fant dokumentet eg hadde lagt inn. Og her snakker vi om svært få sekunder.
Med andre ord, eg kan ta med meg dokumentene uansett hvor eg er. Og om eg skulle få ødelagt min pc eller om eg skulle være på reise og ende opp med tomt batteri på mobilen, kan eg bare finne meg en annen pc med nett tilgang og logge meg inn via en vanlig nettleser.

Hva har dette med samarbeid å gjøre? Så langt ingenting, men om vi går litt videre så kan man opprette egne mapper som man kan velge å dele. Eg ba min kjære skaffe seg en konto og installere appen på sin mobil. Og så gikk eg og definerte en mappe inne på DropBox der vi begge har tilgang. Det vil si at eg kan dra på tur, ta et bilde, legge det inn i mappen vår og hun kan sitte trygt i sofaen og se ka eg har tatt bilde av. Uten at dette fyller opp mailbokser eller tar lagringsplass fra hennes iPhone.

DropBox kommer med en gratis konto på 2 GB og om man verver venner får man 250 mb til. Så selv om man bruker DropBox en del har man rimelig mye plass. Og det går an å få mer.

Om man ser det fra andre vinklinger som studier, prosjekter eller små firmaer som gjerne er avhengige av at flere trenger rask tilgang til informasjon ser vi fort hvor samarbeidsaspektet kommer inn her.Alle som er tilknyttet mappen kan raskt se dokumentet fra sitt eget apparat.

Til slutt en liten videosnutt:


Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!

Reisen til Linux Indre I

Eg som mange andre har gått veien fra Commodore 64, via Amiga 500 og over til pc'ens verden. Og for de fleste av oss har veien inn i hjertet av Microsoft vært den raskeste og enkleste. Kanskje nettopp fordi de fleste av oss har litt kunnskap om produktene til MS. Eller kanskje fordi vi ikke ble opplyst om at vi hadde et valg. Kanskje vi ikke hadde det.
Etter ca et år i arbeidslivet, dvs ca for 14 år siden, møtte eg på en kollega som begynte å snakke om andre ting enn DOS og Windows 3.1, stort sett annet enn produktene til nevnte selskap. En ny og spennende verden kom sakte til syne. Linux, noe nytt og spennende, men også veldig komplisert. Så interessen dalte fort. Men eg kom i det minste så langt at eg fikk installert en utgave. I det minste...

Årene har gått og eg har blitt kjent med stort sett alle utgaver og varianter av Windows.

Som eg tidligere har nevnt i bloggen så har eg denne våren startet å gå en vei, som eg virkelig har lyst å gå til endes, i retning av en IT utdannelse. Atter en gang blir Linux et tema som man hører mye om, man leser om det og man oppdager nye personer i sitt nettverk som vet og kan noe om temaet, og ilden tennes på nytt.

Så her forleden dag fant eg ut at eg skulle rydde litt i gammel "IT-skrot" og se om eg hadde en gammel test pc og litt utstyr så eg kunne få testet ut en ny runde med Linux. Samtidig har praten gått ivrig med andre for å undersøke hva som kan være verdt å teste.

Pc og skjerm er tatt ned fra loftet, med tilhørende kabler og ekstrautstyr som måtte trenges for å få en pc opp og gå. En av de mulige store og utfordrende bauger her var jo om maskinen i det hele tatt virket. Den har ikke vært påslått på mange mange år. Test 1 Suksess!

Ubuntu er lastet ned som .iso-fil og brent på plate. Ikke nok med at man plutselig skal gjøre noe man ikke er vant til å drive med, men man blir også anbefalt å laste ned nye programmer for å få brent cd platen man skal installere fra. For de spesielt interesserte så har eg brukt InfraRecorder. Og til slutt ble Ubuntu installert! Suksess nummer to. Det er noe eget med minnet om at ting var vanskelig før og plutselig virker det veldig enkelt. Men for en som har brukt nesten utelukkende kun andre operativsystemer så er dette en overgang.

Til tross for at Linux har kommet med diverse grafiske brukergrensesnitt er Linux fremdeles Linux med andre benevnelser og filformater enn det man er vant til. Og det å gjøre noe er ikke det samme som å slå på en av de andre maskinene man har tilgang til.

Så på mange måter står man litt på bar bakke. Føler seg litt naken. Mange vil vel da spørre om hvorfor man ønsker å gjøre noe slikt?
Og svaret er, for min egen del, et ønske om å lære noe. Noe nytt!
I tiden fremover er målet å få brukt litt av min tid til å lære om Linux.

Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!