Setter et spørsmålstegn bak tittelen fordi eg ønsker at hver og en skal få tenke og mene sjøl ka de synes om dette.
Observerer at "alle" i dag har en mening om Facebooks sensur av et særdeles spesielt bilde som har en historie bak seg som man forventer at mennesker etter en del års skolegang skal kjenne til.
I og med at "alle" mener noe, og eg definitivt ikke kan eksluderes fra dette store fellesskapet, så kan vel eg og mene noe. Det er nok av de som har sagt hva de mener om selve sensuren, så eg skal mene noe annet. Bare for å se ting fra en litt annen vinkel. Og kanskje plante et lite tankefrø.
Facebook har blitt stort, faktisk så stort at det kan sies at de har fått verdensherredømme (sterkt ord, eg vet).
Kanskje, og kanskje nettopp av den grunn bør man se etter alternativer. Kanskje det er på tide å bryte ut av et mønster som begynner å bli litt for tydelig.
For hva er det Facebook i dag IKKE styrer / legger seg opp i ?
Det er nærmest umulig å finne noe som ikke er knyttet opp mot Facebook på en eller annen måte. Skal komme med noen eksempler over hva eg mener.
Har du bursdag? Facebook - påminnelser
Skal du handle inn noen varer og har søkt på dette i en søkemotor? Facebook - reklame
Søker du jobber? Facebook - reklame
Skal du selge noe? Facebook - du må iallefall ta en stilling til det
Problemer med en vare eller tjeneste? Facebook - er nok her du vil finne kundeservicen
Nyheter? Facebook - har ikke tall på hvor mange ganger eg har lest overskriftene på nyhetene først på facebook, før eg leser de på nettavisene som opprinnelig har publisert de.
Det er sikkert MANGE andre ting som du bruker Facebook til. Og det blir ikke mindre etterhvert som dette selskapet vokser. Og når vi snakker om å vokse. De vokser ikke bare ved at nye brukere lager seg konto, men de kjøper også opp og knytter andre selskaper til seg. Lager samarbeidsavtaler med andre og utnytter internettet og dets muligheter for alt det er verdt.
Dette kommer de til å fortsette å gjøre i årene fremover. Og de gjør det fordi de kan og fordi vi brukere tillater de å gjøre det, samtidig som vi kritiserer de for å sensurere og styre hva vi skal få lov til å gjøre.
Og egentlig kan vi ikke kritisere de for å gjøre det. For det er VI som bruker de, og det er gratis å bruke tjenesten (til en viss grad).
Til en viss grad fordi vi ser etterhvert alt det de krever tilbake.
Personlig kom eg borti Facebook for alvor i 2007. I den tiden var eg sammen med hun som senere skulle bli mor til mine to barn. Hun ytret den gang en stor skepsis til Facebook, og kanskje hadde hun rett. Eg velger iallefall å gi hun rett, med tanke på kordan Facebook har blitt i årene som har fulgt.
Men eg skal ikke svartmale mitt forhold til Facebook, for eg drar visst nytte av tjenesten på flere måter. Det å følge med på ka andre av mine venner og bekjente bedriver dagene sine med gir ofte inspirasjon til dagdrømmer og tidvis også ny lærdom. Turer de har dratt på, mat de har laget. For ikke å snakke om at eg har beholdt kontakten og også funnet igjen kontakten med mennesker som tidligere var en del av min barndom setter eg umåtelig stor pris på.
Og når det gjelder sosiale medier har eg også hatt gleden av det eg kaller for Cross-SoMe-friendship. I det begrepet legger eg at personer eg har blitt kjent med, for eksempel på Twitter, har funnet meg på Facebook og lagt meg til, og vice versa. DET er noe eg finner som en styrke med sosiale medier! Spesielt siden de forskjellige sosiale medier brukes til forskjellige ting (om man bruker de rett, vel og merke).
Det som egentlig fikk meg til å skrive dette innlegget er at eg tror tiden er inne for å komme med noe nytt. En ny Facebook. En konkurrent til dette selskapet som eg påstår har fått verdensherredømme på internett, iallefall innen sin sjanger. Og så er et store spørsmålet. Er det mulig å komme med noe nytt? Går det an å konkurrere med Facebook?
Eg tror det, selv om eg også ser at det er en stor jobb som må gjøres for å klare det. Men eg håper virkelig noen vil ta opp den ballen, ikke bare for sparke den videre til noen andre som kan sparke den videre. Men noen som kan ta et slikt prosjekt, løfte det opp og gi det en ende-til-ende prioritering.
Og når det er sagt, eller i dette tilfellet skrevet, så tar eg gjerne i mot en invitasjon til å være testbruker. For det er i denne verden eg er logget på. Du finner meg selvfølgelig på sosiale medier, og forhåpentligvis fremdeles på Facebook, om eg ikke på grunn av dette blir sensurert....
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
fredag 9. september 2016
onsdag 25. mars 2015
Gamification, spill, lek - voksne
Heisann!
Helt siden eg var en veldig liten gutt har spill vært nesten en del av mitt dagligliv. Eg er ganske så seriøs når eg sier at eg kan sikkert telle antall dager uten noe som helst form for spillaktivitet på en hånd. Når eg skriver dette ser eg for meg at opptil flere av Dere som leser dette rister misvisende på hodet. Og ja, eg vet kem dokker e, flere av dokker. Men det er helt greit. Eg er en mann på snart 40 år og vi skal aller helst ikke spille og leke. Iallefall ikke om vi skal oppfattes som seriøse, ansvarlige voksne som burde benyttet tiden annerledes. Til min unnskyldning vil eg påstå at det å spille spill er min hjernemedisin. Min metode for å koble av, men også min metode for å koble på igjen.
For det er absolutt ingenting som setter meg mer i et kreativt modus enn noen minutter med spilling. Bloggen heter Mitt IT-eventyr så eg forventer at det er dataspill Dere tenker først på når eg skriver om å spille, men min interesse går langt utenfor dette. Kortspill, brettspill, alle formater er interessante å teste ut.
Men dette blogginnlegget skulle på ingen måte være noen innrømmelse av mine soft-spots, ei heller grunnlag for selvransakelse. Men mer en generell tanke rundt dette med at spill og lek faktisk er noe som trigger mennesker til å teste ut nye ting. Det motiverer og det gjør mange av oss glade.
En ting som alltid trigger meg når eg møter nye mennesker er Deres interesse for spill, for det sier en del om den personen. Ikke at eg dømmer noen, men det gir meg en plattform å bygge på. Ofte føler eg man kan dele folk inn i en av fire grupper:
(Kilde: http://thomasmoen.com/hva-er-gamification/)
Med dette skal vi forstå at det er elementer og teknikker hentet fra digital spillutvikling man snakker om. For de av Dere som ikke spiller spill, og iallefall ikke spiller digitale spill kunne eg sikkert like gjerne snakket gresk no.
I mange digitale spill de senere årene har man innført noe man kaller for 'Achievements', og dette har blitt et veldig omdiskutert ord, som noen som med alt annet enten elsker eller hater. Ordet 'OverAchiever' som er en vanlig tittel innen spillverdenen sier litt om dette faktumet. En 'Achievement' er noe du har oppnådd. Skal prøve så godt eg kan å tegne og forklare så nærmt et forståelig språk som mulig. Og dette er min måte å skriftlig tegne et bilde som du kanskje forstår.
Hvis du kan lese det eg skriver her på bloggen min så vet eg at du på ett eller annet tidspunkt har lært og lese, og da har du nesten garantert lært det med en bok i mellom dine hender. Så vi bruker en bok som utgangspunkt her. Alle vet hva en bok er.
En veldig typisk inndeling av en bok er i kapitler. Hvis du betrakter det å ha lest hele boken som en 'achievement' eller målet og kapitlene som delmål på veien så nærmer du deg forståelsen. I spill er det typisk at slike 'achievements' blir premiert med en tittel som 'OverAchiever' eller en premie som for eksempel en ny hatt til din avatar. Ok, hva er en avatar tenker du sikkert. Se for deg en digital fremstilling av den du er i spillet. Kanskje du er en alv, og premien du får er en ny tiara, slik som alvene i Ringenes Herre går med. Du ser bildet for deg, helt sikkert.
Ok! Samtidig får du også en 'badge' eller et merke. Og for hvert kapittel i denne boken du leser så får du et nytt merke som viser hva du har klart, og når hele boken er ferdiglest får du et merke som viser at du har kommet deg gjennom. Blir nesten litt på samme måte som når du får en Bachelor eller Master grad etter endt studium.
Men hva har dette med jobb å gjøre? Og hvorfor skulle man bli engasjert? I en jobbsituasjon der man til stadighet får krav om å oppdatere seg med ny kunnskap innen sitt fagområde er gamification med sine titler, poeng og merker en genial måte å visuelt fremstille sin kunnskap på, også som motivator for å forbedre sin CV. Dette er egentlig ikke nytt nytt, men mer gammelt nytt da titler, diplomer på veggen og fremvisning av kunnskap lenge har vært benyttet. Det er bare gjort digitalt og det er gjort på en litt mer smakfull måte enn tidligere.
Skrev litt tidligere at eg skulle komme tilbake til dette med gamification i studiesituasjon. For de av oss som har studert i løpet av det siste tiåret, og gjerne litt lenger enn det er digitale læringsplattformer ikke noe ukjent. Veldig mange i Norge har hørt om, og vært borti norskutviklede itslearning. Lover å ikke dra deg gjennom historien med læringsplattformer, varianter, for eller i mot, men heller snakke litt om bruk av gamification også her.
I den siste tiden, eller for å være nøyaktig, siden våren 2012 har store deler av mitt liv vært viet til det å være student. Kanskje noe av det aller mest givende eg har gjort siden eg satt meg foran en datamaskin for over 30 år siden. Og ja, det var spill som dro meg inn på denne arenaen. Spill, spill, spill, bare smak på ordet, det gjør deg godt! Å være nettstudent i disse dager er nesten synonymt med å få seg en bruker på en digital læringsplattform, og etter min mening, som høyskolestudent skal man være takknemlig for at disse finnes. For det er mye man skal holde styr på, datoer og innleveringer som kanskje det mest innlysende, men også for å holde kontakten med de forskjellige lærerne og studentene. Men det var ikke de vi skulle snakke om no. En høyskolestudents liv består i time etter time med lesing, informasjonssøk og ikke minst sette teori til praksis. Ikke alle studenter tar ting like lett, og ikke alle er flinke nok til å motivere seg selv. For det er det mye handler om i en studiesituasjon. Motivasjon! Til å gjøre det man skal til rett tid.
Gamification i en studiesituasjon handler om å visuelt se sin egen fremdrift, oppnå forståelse for temaet man studerer og bli belønnet for innsatsen. Og det motiverer mange!
Uten at eg har sjekket dette opp eller har noen bakgrunn for å uttale meg annet enn min egen erfaring med spill, som spiller og spredte forsøk på å være spillutvikler tror eg at Gamification har fått mye god inspirasjon fra idrettsverdenen med pokaler, medaljer og tabeller fra fotballen og sine rangeringer med belter og tournaments fra martial arts som Karate og Kung-Fu. Og det var slik eg havnet inn i denne verdenen av lek, inspirasjon og motivasjon.
Med svart belte i International Karate +
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
Helt siden eg var en veldig liten gutt har spill vært nesten en del av mitt dagligliv. Eg er ganske så seriøs når eg sier at eg kan sikkert telle antall dager uten noe som helst form for spillaktivitet på en hånd. Når eg skriver dette ser eg for meg at opptil flere av Dere som leser dette rister misvisende på hodet. Og ja, eg vet kem dokker e, flere av dokker. Men det er helt greit. Eg er en mann på snart 40 år og vi skal aller helst ikke spille og leke. Iallefall ikke om vi skal oppfattes som seriøse, ansvarlige voksne som burde benyttet tiden annerledes. Til min unnskyldning vil eg påstå at det å spille spill er min hjernemedisin. Min metode for å koble av, men også min metode for å koble på igjen.
For det er absolutt ingenting som setter meg mer i et kreativt modus enn noen minutter med spilling. Bloggen heter Mitt IT-eventyr så eg forventer at det er dataspill Dere tenker først på når eg skriver om å spille, men min interesse går langt utenfor dette. Kortspill, brettspill, alle formater er interessante å teste ut.
Men dette blogginnlegget skulle på ingen måte være noen innrømmelse av mine soft-spots, ei heller grunnlag for selvransakelse. Men mer en generell tanke rundt dette med at spill og lek faktisk er noe som trigger mennesker til å teste ut nye ting. Det motiverer og det gjør mange av oss glade.
En ting som alltid trigger meg når eg møter nye mennesker er Deres interesse for spill, for det sier en del om den personen. Ikke at eg dømmer noen, men det gir meg en plattform å bygge på. Ofte føler eg man kan dele folk inn i en av fire grupper:
- De som elsker å spille, og som gir uttrykk for det
- De som elsker å spille, men ikke vil innrømme det
- De som ikke liker å spille, men som gjør det fordi andre gjør det
- De som ikke liker å spille, og som overhodet ikke lar seg overtale til å prøve
Joda, dette er nok mine egne kategorier og de er så riktig eller så feil som du bare vil at de skal være. Eg har mitt syn på mennesker, og er det en ting eg vil påstå så er det at eg har et ganske fargerikt syn på andre til tross for at eg e rød/grønn fargeblind og ser bedre på det ene øyet enn det andre.
Men tilbake til dette med at folk lar seg inspirere og motivere når det kommer til spill. Det som egentlig trigget meg til å skrive dette blogginnlegget har sin rot flere år tilbake da eg jobbet i Telenor. Der hadde eg en mannlig leder, kun såvidt eldre enn meg sjøl og som eg på mange områder identifiserer meg med.
En gjentagende diskusjon i Telenor og helt sikkert andre firmaer med respekt for seg selv og sine kunder er temaet ofte hvordan man kan engasjere og motivere sine ansatte til å gjøre en enda bedre jobb, bli mer effektiv, heve kompetansen osv.
Og det var i en slik diskusjon eg først hørte om temaet Gamification, der man bruker spillteknikker for å gjøre brukerne sine interessert / motivert i en jobbsituasjon eller studiesituasjon (kommer mer tilbake til det senere).
Og no tenker du helt sikkert: "Hjelpe meg... Skal vi leke på jobb også no..", mens du sukker litt oppgitt over at alt skal være en lek. Vel... Ja og nei, eg tenker ikke på at du skal sitte og trille terninger eller slå ihjel motstandere i reneste World of Warcraft stil.
Thomas Moen skriver på sin blogg følgende definisjon av gamification:
Gamification er beskrivelsen av en prosess hvor man putter spillelementer inn i ikke spillrealterte aktiviteter for å gjøre det morsommere og mer engasjerende
(Kilde: http://thomasmoen.com/hva-er-gamification/)
Med dette skal vi forstå at det er elementer og teknikker hentet fra digital spillutvikling man snakker om. For de av Dere som ikke spiller spill, og iallefall ikke spiller digitale spill kunne eg sikkert like gjerne snakket gresk no.
I mange digitale spill de senere årene har man innført noe man kaller for 'Achievements', og dette har blitt et veldig omdiskutert ord, som noen som med alt annet enten elsker eller hater. Ordet 'OverAchiever' som er en vanlig tittel innen spillverdenen sier litt om dette faktumet. En 'Achievement' er noe du har oppnådd. Skal prøve så godt eg kan å tegne og forklare så nærmt et forståelig språk som mulig. Og dette er min måte å skriftlig tegne et bilde som du kanskje forstår.
Hvis du kan lese det eg skriver her på bloggen min så vet eg at du på ett eller annet tidspunkt har lært og lese, og da har du nesten garantert lært det med en bok i mellom dine hender. Så vi bruker en bok som utgangspunkt her. Alle vet hva en bok er.
En veldig typisk inndeling av en bok er i kapitler. Hvis du betrakter det å ha lest hele boken som en 'achievement' eller målet og kapitlene som delmål på veien så nærmer du deg forståelsen. I spill er det typisk at slike 'achievements' blir premiert med en tittel som 'OverAchiever' eller en premie som for eksempel en ny hatt til din avatar. Ok, hva er en avatar tenker du sikkert. Se for deg en digital fremstilling av den du er i spillet. Kanskje du er en alv, og premien du får er en ny tiara, slik som alvene i Ringenes Herre går med. Du ser bildet for deg, helt sikkert.
Ok! Samtidig får du også en 'badge' eller et merke. Og for hvert kapittel i denne boken du leser så får du et nytt merke som viser hva du har klart, og når hele boken er ferdiglest får du et merke som viser at du har kommet deg gjennom. Blir nesten litt på samme måte som når du får en Bachelor eller Master grad etter endt studium.
Men hva har dette med jobb å gjøre? Og hvorfor skulle man bli engasjert? I en jobbsituasjon der man til stadighet får krav om å oppdatere seg med ny kunnskap innen sitt fagområde er gamification med sine titler, poeng og merker en genial måte å visuelt fremstille sin kunnskap på, også som motivator for å forbedre sin CV. Dette er egentlig ikke nytt nytt, men mer gammelt nytt da titler, diplomer på veggen og fremvisning av kunnskap lenge har vært benyttet. Det er bare gjort digitalt og det er gjort på en litt mer smakfull måte enn tidligere.
Skrev litt tidligere at eg skulle komme tilbake til dette med gamification i studiesituasjon. For de av oss som har studert i løpet av det siste tiåret, og gjerne litt lenger enn det er digitale læringsplattformer ikke noe ukjent. Veldig mange i Norge har hørt om, og vært borti norskutviklede itslearning. Lover å ikke dra deg gjennom historien med læringsplattformer, varianter, for eller i mot, men heller snakke litt om bruk av gamification også her.
I den siste tiden, eller for å være nøyaktig, siden våren 2012 har store deler av mitt liv vært viet til det å være student. Kanskje noe av det aller mest givende eg har gjort siden eg satt meg foran en datamaskin for over 30 år siden. Og ja, det var spill som dro meg inn på denne arenaen. Spill, spill, spill, bare smak på ordet, det gjør deg godt! Å være nettstudent i disse dager er nesten synonymt med å få seg en bruker på en digital læringsplattform, og etter min mening, som høyskolestudent skal man være takknemlig for at disse finnes. For det er mye man skal holde styr på, datoer og innleveringer som kanskje det mest innlysende, men også for å holde kontakten med de forskjellige lærerne og studentene. Men det var ikke de vi skulle snakke om no. En høyskolestudents liv består i time etter time med lesing, informasjonssøk og ikke minst sette teori til praksis. Ikke alle studenter tar ting like lett, og ikke alle er flinke nok til å motivere seg selv. For det er det mye handler om i en studiesituasjon. Motivasjon! Til å gjøre det man skal til rett tid.
Gamification i en studiesituasjon handler om å visuelt se sin egen fremdrift, oppnå forståelse for temaet man studerer og bli belønnet for innsatsen. Og det motiverer mange!
Uten at eg har sjekket dette opp eller har noen bakgrunn for å uttale meg annet enn min egen erfaring med spill, som spiller og spredte forsøk på å være spillutvikler tror eg at Gamification har fått mye god inspirasjon fra idrettsverdenen med pokaler, medaljer og tabeller fra fotballen og sine rangeringer med belter og tournaments fra martial arts som Karate og Kung-Fu. Og det var slik eg havnet inn i denne verdenen av lek, inspirasjon og motivasjon.
Med svart belte i International Karate +
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
tirsdag 10. mars 2015
Når man synes synd på seg selv i sosiale medier...
...da er det synd i deg.
Dette er ikke et blogginnlegg skrevet for å håne de som det faktisk er synd på, de krever gjerne at en varsom hånd strekker seg ut, trekker de til seg og forteller de at det er noen som er villig til å gi litt av sin tid og være der for de. Om ikke annet enn som et bilde på veggen. "Lille bilde på skjermen min..." (fritt inspirert av kjent eventyr).
Eg ønsker heller ikke vanligvis å tråkke noen på tærne, men innimellom trengs det for å forhindre at enkelte går på veggene. Mine vegger.
Fra en person som har vært en del på internett, vært en del av et internettsamfunn, til å ha gjort internett til en del av sitt liv så har eg i mange år observert og latt meg inspirere, fornærrme, bli positivt oppglødd over og såret av andre mennesker. Til Dere folk som kritiserer oss som velger å sosialisere med andre fra bak en skjerm som ikke selv har snakket gjennomgående med folk på internett, møtt folk på internett, hatt virtuell sex basert på ord på internett, og ja.... delt seng med folk fra internett. Dere bør kanskje nettopp være de som leser videre.
Fra den spede begynnelsen der man brukte ICQ, messenger, fikk tilbakemeldinger på dikt lagt ut på dikt.no, de første spede forsøkene på date-sider til dagens samfunn der Facebook og Twitter har et solid grep rundt hverdagens større eller mindre eventer har eg over lengre tid observert en del menneskers oppførsel på internett. Fra de ekstremt selvsikre i det ene øyeblikket til de pusekattlignende små vesener som gjømmer seg under sofaen når rakettene fyker til værs. Det er nesten å regne som et sosialt studium.
Men det som aldri slutter å forundre meg er de mennesker som uansett om de er i et forhold eller er single gir uttrykk for at de er ensomme. En ting er at de føler seg ensom, og det er ikke en følelse noen, ikke en gang eg skal gjøre narr av. En av de mange ting eg har tenkt mange ganger er at man er aldri så ensom som når man er sammen med andre. Og kanskje det er en av grunnene til at vi klager på sosiale medier som Facebook eller Twitter. Å jada! Eg klager eg og. Innimellom. Når eg føler meg som mest ensom.
Men du har de mennesker som du observerer dag etter dag får høflige tilnærmelser i det offentlige sosiale rom, hva som foregår i private chatter, eller på meldinger blir bare en tankeprosess som ikke har plass i dette blogginnlegget. Men disse menneskene som får disse meldingene velger da kanskje å ikke svare vedkommende, eller svarer på en måte som man selv ville reagert på. Ikke glem at slikt er veldig synlig, også for de som kanskje ikke denne gangen var en del av det hele.
Når de samme menneskene så senere på dagen gjerne kommer med utbrudd som at de er lei desperate menn, gamle griser eller gir uttrykk for at folk ikke kan oppføre seg pent overfor de på direktemeldinger. Man kan jo lure... Faller man selv inn i denne personens kategorier?
Og det er ikke til å stikke under en stol, selv om den har blitt trukket om, at de samme menneskene på en lørdag kveld, gjerne etter diverse smaksprøver fra barskapet igjen setter seg foran maskinen og logger på klagemuren. For det har blitt sagt, at det er fra barn og fulle folk man skal høre det... Har observert disse menneskene som i sin tilstand setter seg ned og skriver at de synes det er rart de ikke kan klare å finne et skikkelig menneske å dele livet sitt med.
Eg har selv vært kanskje en av de som har forsøkt å nå ut til disse menneskene med en hyggelig tone, prøvd å vise omsorg og kanskje til og med latt meg lure til å være litt naiv og dumsnill. Kanskje eg bare har lurt meg sjøl.
Men nei, det hjelper ikke med søte kallenavn, fine profilbilder og kun god oppførsel i de øyeblikkene som kan spilles ut til din egen fordel om du resten av tiden velger å ignorere andre mennesker og plassere resten i en bås på lik linje med Petter Smarts kasse for forkastede idéer som andre kan snuble over når de kommer inn døren din.
Eg ønsker ingen å være ensom, eller mangle mennesker i sitt liv. Men som i alle andre sammenhenger i livet må man se på sine egne valg før man velger å gjøre seg selv til et offer. For i det øyeblikket du innser at du kun har blitt et offer for det du velger å stå for...
Da synes eg faktisk at det er synd i deg...
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
Dette er ikke et blogginnlegg skrevet for å håne de som det faktisk er synd på, de krever gjerne at en varsom hånd strekker seg ut, trekker de til seg og forteller de at det er noen som er villig til å gi litt av sin tid og være der for de. Om ikke annet enn som et bilde på veggen. "Lille bilde på skjermen min..." (fritt inspirert av kjent eventyr).
Eg ønsker heller ikke vanligvis å tråkke noen på tærne, men innimellom trengs det for å forhindre at enkelte går på veggene. Mine vegger.
Fra en person som har vært en del på internett, vært en del av et internettsamfunn, til å ha gjort internett til en del av sitt liv så har eg i mange år observert og latt meg inspirere, fornærrme, bli positivt oppglødd over og såret av andre mennesker. Til Dere folk som kritiserer oss som velger å sosialisere med andre fra bak en skjerm som ikke selv har snakket gjennomgående med folk på internett, møtt folk på internett, hatt virtuell sex basert på ord på internett, og ja.... delt seng med folk fra internett. Dere bør kanskje nettopp være de som leser videre.
Fra den spede begynnelsen der man brukte ICQ, messenger, fikk tilbakemeldinger på dikt lagt ut på dikt.no, de første spede forsøkene på date-sider til dagens samfunn der Facebook og Twitter har et solid grep rundt hverdagens større eller mindre eventer har eg over lengre tid observert en del menneskers oppførsel på internett. Fra de ekstremt selvsikre i det ene øyeblikket til de pusekattlignende små vesener som gjømmer seg under sofaen når rakettene fyker til værs. Det er nesten å regne som et sosialt studium.
Men det som aldri slutter å forundre meg er de mennesker som uansett om de er i et forhold eller er single gir uttrykk for at de er ensomme. En ting er at de føler seg ensom, og det er ikke en følelse noen, ikke en gang eg skal gjøre narr av. En av de mange ting eg har tenkt mange ganger er at man er aldri så ensom som når man er sammen med andre. Og kanskje det er en av grunnene til at vi klager på sosiale medier som Facebook eller Twitter. Å jada! Eg klager eg og. Innimellom. Når eg føler meg som mest ensom.
Men du har de mennesker som du observerer dag etter dag får høflige tilnærmelser i det offentlige sosiale rom, hva som foregår i private chatter, eller på meldinger blir bare en tankeprosess som ikke har plass i dette blogginnlegget. Men disse menneskene som får disse meldingene velger da kanskje å ikke svare vedkommende, eller svarer på en måte som man selv ville reagert på. Ikke glem at slikt er veldig synlig, også for de som kanskje ikke denne gangen var en del av det hele.
Når de samme menneskene så senere på dagen gjerne kommer med utbrudd som at de er lei desperate menn, gamle griser eller gir uttrykk for at folk ikke kan oppføre seg pent overfor de på direktemeldinger. Man kan jo lure... Faller man selv inn i denne personens kategorier?
Og det er ikke til å stikke under en stol, selv om den har blitt trukket om, at de samme menneskene på en lørdag kveld, gjerne etter diverse smaksprøver fra barskapet igjen setter seg foran maskinen og logger på klagemuren. For det har blitt sagt, at det er fra barn og fulle folk man skal høre det... Har observert disse menneskene som i sin tilstand setter seg ned og skriver at de synes det er rart de ikke kan klare å finne et skikkelig menneske å dele livet sitt med.
Eg har selv vært kanskje en av de som har forsøkt å nå ut til disse menneskene med en hyggelig tone, prøvd å vise omsorg og kanskje til og med latt meg lure til å være litt naiv og dumsnill. Kanskje eg bare har lurt meg sjøl.
Men nei, det hjelper ikke med søte kallenavn, fine profilbilder og kun god oppførsel i de øyeblikkene som kan spilles ut til din egen fordel om du resten av tiden velger å ignorere andre mennesker og plassere resten i en bås på lik linje med Petter Smarts kasse for forkastede idéer som andre kan snuble over når de kommer inn døren din.
Eg ønsker ingen å være ensom, eller mangle mennesker i sitt liv. Men som i alle andre sammenhenger i livet må man se på sine egne valg før man velger å gjøre seg selv til et offer. For i det øyeblikket du innser at du kun har blitt et offer for det du velger å stå for...
Da synes eg faktisk at det er synd i deg...
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
søndag 16. november 2014
Google Map and working with Markers - making it disappear
Hi there!
This particular blog post is a result of me spending hours to find a solution. This fall I have been working with HTML5 as a subject on my journey of getting a bachelor degree. And the end term project is to make a solution which updates a map with information regarding whether there are or are not free parking spaces in one of four parking areas.
The incoming data is a simulated Server Sent Event which sends data each 5 seconds.
Regarding the state of the area the markers are going to change color. Red if full, yellow if less than 20% and blue if more than 20% free parking spaces. In addition the user is supposed to be able to set a limit of minimum free parking spaces in a parking zone using a slider. If it is too few parking spaces available, the marker for that area is supposed to disappear. For this project I made my own custom made markers.
And this is where the problems that led to this blog post starts.
For my solution I chose to go for the google map api, which is the one most likely to be used if I ever get a web page developer position. At this point I had completed too much of the project to go back and start over regarding my time limit. As always I tend to go for a solution that is 1 part by the book and 1 part by my head, and my head had been making this part extra difficult. If you read up on google api multiple markers, they tend to go for an array of markers. I had done no such thing.
I had made if-statements for the placement of each marker on the map. Something like this:
if ((parkingStatus == total) && (userInput === 0)) {
image = 'img/red.png;
}
In googles map api documentation and on the pages of stackoverflow.com the advice to hide the markers were:
Google Remove Markers
https://developers.google.com/maps/documentation/javascript/examples/marker-remove
Stackoverflow:
http://stackoverflow.com/questions/3647711/what-is-the-difference-between-marker-setvisiblefalse-and-marker-setmapnul
Well... none of these worked for me, so I thought that I could use something like this:
if (free<= userInput) {
image = '';
}
This only replaced my custom made marker with google map standard marker.
After I had been giving this some thought I came up with the solution. What I wanted to appear on the map was NULL. So I changed my If-statement so it looked like this:
if (free<= userInput) {
image = 'NULL';
}
This actually worked! So whenever the simulated Server Sent Events changes the free parking spaces to something less than the user sets as a limit, that marker disappears, and it reappears when the conditions change. No buttons involved.
If I do not get broken up into bits or adopt a binary form it will soon be a new blog with new experiences from my IT adventures!
This particular blog post is a result of me spending hours to find a solution. This fall I have been working with HTML5 as a subject on my journey of getting a bachelor degree. And the end term project is to make a solution which updates a map with information regarding whether there are or are not free parking spaces in one of four parking areas.
The incoming data is a simulated Server Sent Event which sends data each 5 seconds.
Regarding the state of the area the markers are going to change color. Red if full, yellow if less than 20% and blue if more than 20% free parking spaces. In addition the user is supposed to be able to set a limit of minimum free parking spaces in a parking zone using a slider. If it is too few parking spaces available, the marker for that area is supposed to disappear. For this project I made my own custom made markers.
And this is where the problems that led to this blog post starts.
For my solution I chose to go for the google map api, which is the one most likely to be used if I ever get a web page developer position. At this point I had completed too much of the project to go back and start over regarding my time limit. As always I tend to go for a solution that is 1 part by the book and 1 part by my head, and my head had been making this part extra difficult. If you read up on google api multiple markers, they tend to go for an array of markers. I had done no such thing.
I had made if-statements for the placement of each marker on the map. Something like this:
if ((parkingStatus == total) && (userInput === 0)) {
image = 'img/red.png;
}
In googles map api documentation and on the pages of stackoverflow.com the advice to hide the markers were:
Google Remove Markers
https://developers.google.com/maps/documentation/javascript/examples/marker-remove
Stackoverflow:
http://stackoverflow.com/questions/3647711/what-is-the-difference-between-marker-setvisiblefalse-and-marker-setmapnul
Well... none of these worked for me, so I thought that I could use something like this:
if (free<= userInput) {
image = '';
}
This only replaced my custom made marker with google map standard marker.
After I had been giving this some thought I came up with the solution. What I wanted to appear on the map was NULL. So I changed my If-statement so it looked like this:
if (free<= userInput) {
image = 'NULL';
}
This actually worked! So whenever the simulated Server Sent Events changes the free parking spaces to something less than the user sets as a limit, that marker disappears, and it reappears when the conditions change. No buttons involved.
If I do not get broken up into bits or adopt a binary form it will soon be a new blog with new experiences from my IT adventures!
tirsdag 7. oktober 2014
Ello...?
Heisann!
I et drøyt tiår har sosiale medier preget hverdagen vår, på godt og vondt. Facebook, Twitter, Instagram, Tumblr, Pinterest, LinkedIn, alle med hver sin vinkling på hvordan man skal kommunisere og bygge nettverk.
Og den siste tidens "farse"... Ello... Man leser i media om et nytt sosialt medie, UPLØYD MARK! Det er klart man blir interessert når man leser at i Deres Manifesto:
Vel og bra, etter en sommer der man har blitt mer og mer observant på hva som skjer i Facebook, hvor alle søk gjort i Google plutselig blir omgjort til reklame når du skal inn og kommunisere med venner. Det gir bensin på bålet om at man lever i et overvåknings samfunn. Nok konspirasjonsteorier... For knappe 10 dager siden begynte jobben med å finne ut hva dette nye VIRKELIG er. Førsteinntrykket var som ved et par andre veldig hypede nykomlinger på sosiale mediers stjernehimmel at i begynnelsen er det kun de få særskilt utvalgte som skal få slippe til. Vil du inn må du bli invitert. Man kan be om invitasjon på sidene til Ello. Erfaringsmessig får man da "aldri" den invitasjonen. Så eg gikk tilbake til konkurrenten; Facebook og søkte etter venner som var kommet seg inn for å få invite, og jammen fikk eg ikke det. Overlykkelig over å slippe å vente på å komme inn begynte eg å forske og rote rundt på innsiden, eller kanskje vi skal kalle det baksiden av Ello. Vedkommende som inviterer havner som venn. Det er greit. Men hva nå? Fikk ikke følelsen av at Ello er bygget opp for å være hverken brukervennlig eller intuitiv, snarere veldig minimalistisk og selvfølgelig uten all den forstyrrende reklamen. Noe som for meg var veldig greit å slippe. På samme tid har veldig få av mine venner skaffet seg Ello. og de tre eg har funnet og fått på vennelisten sier ikke så mye, og med mindre man legger ut veldig mye av sitt eget stoff får man ikke en følelse av at det skjer så mye. Etter noen få dager etter at eg fikk tilgang kom en mail fra Ello som startet med å beklage om eg ikke allerede hadde fått tilgang. Et av problemene de opplever er at det er alt for mange som vil inn og serverne takler ikke dette. Kanskje ikke det eg ville selv brukt som unnskyldning, men greit nok... For å blåse litt liv i Ello-hverdagen min har eg innimellom prøvd å "snakke om fenomenet" blant mine venner, lagt ut små hint på Facebook og dratt det inn i samtaler, men det virker ikke som at dette fenomenet helt har truffet Norge enda.Er det fordi at Facebook og Twitter er nok for oss? De har vært her lenge, de kjenner brukerne sine og appellerer til de store folkemasser. Ello har en feature som heter Discover der man får opp en uendelig lang liste med brukere som man kan gå inn og se på, og her får du se alt. Og da mener eg alt. Og med så lite restriksjoner, hvor lang tid vil det da gå før et markedsføringsbyrå lager seg en profil der de legger ut reklame og sørger for at du legger de på vennelisten?Skal eg være ærlig med deg som leser dette; Eg tror Ello KAN blir bra, med tiden, men har du enda ikke fått invite så haster det ikke med å kaste seg over dette. Med mindre du har mange venner som bruker det aktivt selv.Say Ello...?
I et drøyt tiår har sosiale medier preget hverdagen vår, på godt og vondt. Facebook, Twitter, Instagram, Tumblr, Pinterest, LinkedIn, alle med hver sin vinkling på hvordan man skal kommunisere og bygge nettverk.
Og den siste tidens "farse"... Ello... Man leser i media om et nytt sosialt medie, UPLØYD MARK! Det er klart man blir interessert når man leser at i Deres Manifesto:
Your social network is owned by advertisers.
Every post you share, every friend you make, and every link you follow is tracked, recorded, and converted into data. Advertisers buy your data so they can show you more ads. You are the product that’s bought and sold.
We believe there is a better way. We believe in audacity. We believe in beauty, simplicity, and transparency. We believe that the people who make things and the people who use them should be in partnership.
We believe a social network can be a tool for empowerment. Not a tool to deceive, coerce, and manipulate — but a place to connect, create, and celebrate life.
You are not a product.
Vel og bra, etter en sommer der man har blitt mer og mer observant på hva som skjer i Facebook, hvor alle søk gjort i Google plutselig blir omgjort til reklame når du skal inn og kommunisere med venner. Det gir bensin på bålet om at man lever i et overvåknings samfunn. Nok konspirasjonsteorier... For knappe 10 dager siden begynte jobben med å finne ut hva dette nye VIRKELIG er. Førsteinntrykket var som ved et par andre veldig hypede nykomlinger på sosiale mediers stjernehimmel at i begynnelsen er det kun de få særskilt utvalgte som skal få slippe til. Vil du inn må du bli invitert. Man kan be om invitasjon på sidene til Ello. Erfaringsmessig får man da "aldri" den invitasjonen. Så eg gikk tilbake til konkurrenten; Facebook og søkte etter venner som var kommet seg inn for å få invite, og jammen fikk eg ikke det. Overlykkelig over å slippe å vente på å komme inn begynte eg å forske og rote rundt på innsiden, eller kanskje vi skal kalle det baksiden av Ello. Vedkommende som inviterer havner som venn. Det er greit. Men hva nå? Fikk ikke følelsen av at Ello er bygget opp for å være hverken brukervennlig eller intuitiv, snarere veldig minimalistisk og selvfølgelig uten all den forstyrrende reklamen. Noe som for meg var veldig greit å slippe. På samme tid har veldig få av mine venner skaffet seg Ello. og de tre eg har funnet og fått på vennelisten sier ikke så mye, og med mindre man legger ut veldig mye av sitt eget stoff får man ikke en følelse av at det skjer så mye. Etter noen få dager etter at eg fikk tilgang kom en mail fra Ello som startet med å beklage om eg ikke allerede hadde fått tilgang. Et av problemene de opplever er at det er alt for mange som vil inn og serverne takler ikke dette. Kanskje ikke det eg ville selv brukt som unnskyldning, men greit nok... For å blåse litt liv i Ello-hverdagen min har eg innimellom prøvd å "snakke om fenomenet" blant mine venner, lagt ut små hint på Facebook og dratt det inn i samtaler, men det virker ikke som at dette fenomenet helt har truffet Norge enda.Er det fordi at Facebook og Twitter er nok for oss? De har vært her lenge, de kjenner brukerne sine og appellerer til de store folkemasser. Ello har en feature som heter Discover der man får opp en uendelig lang liste med brukere som man kan gå inn og se på, og her får du se alt. Og da mener eg alt. Og med så lite restriksjoner, hvor lang tid vil det da gå før et markedsføringsbyrå lager seg en profil der de legger ut reklame og sørger for at du legger de på vennelisten?Skal eg være ærlig med deg som leser dette; Eg tror Ello KAN blir bra, med tiden, men har du enda ikke fått invite så haster det ikke med å kaste seg over dette. Med mindre du har mange venner som bruker det aktivt selv.Say Ello...?
tirsdag 5. august 2014
Construct 2
Hi there!
One thing I have always wanted to do was make my own computer game. Ok I have tried that from time to time, but never like this.
Construct 2 allows people who have not coded before, to create games for several types of platform.
And it's easy and understandable.
For those of you that has been programming before, it's absolutely no disadvantage. Bucky at buckysroom.org has made some awesome tutorials. Be sure to check it out!
It is listed under Videos 6 Tutorials->Computer Science->Game Development w/ Construct 2. Here is a prioritized list for you:
One thing I have always wanted to do was make my own computer game. Ok I have tried that from time to time, but never like this.
Construct 2 allows people who have not coded before, to create games for several types of platform.
And it's easy and understandable.
For those of you that has been programming before, it's absolutely no disadvantage. Bucky at buckysroom.org has made some awesome tutorials. Be sure to check it out!
It is listed under Videos 6 Tutorials->Computer Science->Game Development w/ Construct 2. Here is a prioritized list for you:
- Go to buckysroom.org and sign up (you need to be 18 of age)
- Go to https://www.scirra.com/construct2 and download Construct 2 (choose Free edition, you can always upgrade later on)
- Go back to buckysroom.org, find the tutorial, and download the images required
- You will find there is 15 tutorials for the first game.
If you follow these tutorials you will have a good basic shooter game where you run around shooting monsters.
When I was done with these tutorials I figured it was about time I tried to add a little extra features like Audio.
At first I didn't quite understood how I was gonna import the sounds in to the game, but this is how you go around.
First, find the sound you want to import. Since this is a shooting game with exploding monsters I wanted to have 2 sounds. The sound of bullets and the sound of something exploding. These sounds are available at http://soundbible.com/free-sound-effects-1.html
Place the sound files in a folder where you can easily find them in a little while.
Go back to your developer kit; Construct 2.
If you look at your right side of the screen you will find a box that says Projects, right-click the folder named 'Object types' and choose 'Insert new project'.
Choose Audio.
Further (in the same project-tree) you will find a folder named 'Sounds'
Right-click this and choose Import Sounds.
The files I had downloaded had .wav extension. Construct 2 converts these files to the right type of files to use within your game. Lucky for us!!
And now... ACTION!
Go to your Event sheet and find you actually fire bullets against your monsters. Add action and choose Audio. You would want it to Play your sound, not looping, and personally I chose to set Volume to -10. You will find there is a help text mentioning this.
Thank you Bucky!
If I do not get broken up into bits or adopt a binary form it will soon be a new blog with new experiences from my IT adventures!
tirsdag 29. juli 2014
Who is on my Wi-Fi
Hi there!
I was surfing the internet for something interesting news and came suddenly across a page mentioning some security issues. Typical what to be aware of and so on... And my eyes landed on an article asking if I knew who is using my Wi-Fi.
Here's a link to the page I am referring to:
http://www.trickslove.com/2014/07/find-if-someone-is-stealing-your-WiFi.html
Having a visitor earlier this summer lending my Wi-Fi I started thinking. Maybe there is someone else but me, but probably not.
So I checked out Method number 1; A software called "Who's On My Wi-Fi"
I was surfing the internet for something interesting news and came suddenly across a page mentioning some security issues. Typical what to be aware of and so on... And my eyes landed on an article asking if I knew who is using my Wi-Fi.
Here's a link to the page I am referring to:
http://www.trickslove.com/2014/07/find-if-someone-is-stealing-your-WiFi.html
Having a visitor earlier this summer lending my Wi-Fi I started thinking. Maybe there is someone else but me, but probably not.
So I checked out Method number 1; A software called "Who's On My Wi-Fi"
And here is the link to their page:
Downloading and installing this software is as easy as opening the door to your refrigerator, and I'm not just saying that because I am hungry.
After installation I scanned my network for devices. Using almost only iPhone, iPad and my PC I expected 3-4 units connected, but the scan showed me 8.
Time to re-think... and recount. One neat feature with 'Who's On My Wi-Fi' is that you can name your devices and flag them for being Known. So I did.
The reason I wanna share this with you is because we should all be a little concerned regarding security, and it starts with you. And knowing is a good place to start.
After finding and naming all your devices do a rescan. And maybe use this software for a little while just to see if things changes.
I learned 2 things from doing that.
1. My iPhone keeps logging on/off the net ever so often.
2. My virtual Linux computer on Hyper-V is active, even if I haven't had it in use since the day before my exam.
So in addition to regaining control over my network I also discovered 2 other interesting issues. Neat!
"But what do I do if I find an intruder?" Good question you got there!
I wasn't so "lucky" to get that option tested, but there is according to the software a possibility to Block devices. If you test this software and gets to Block an unknown device.. Please do share your experience in comments area :)
If I do not get broken up into bits or adopt a binary form it will soon be a new blog with new experiences from my IT adventures!
tirsdag 3. juni 2014
Følgere på Twitter
HEisanN!
Har de siste dagene sittet og fulgt med på hva som kommer inn av følgere på Twitter, og samtidig prøvd å gjøre meg opp min egen mening om hvem og hva eg ønsker å følge med på videre selv.
Uten å ha noe klar oppdeling av følgere ser eg noen spesielle kategorier som skiller seg ut:
Spammere
Disse er twitterbrukere som man oppdager ganske fort i twitter-feeden sin. Det hagler inn med meldinger i hytt og dynevær og på intervallet mellom en del av meldingene kan man bare anta at de bruker en auto twitter bot av noe slag.
Følger-bruk og kast
Dette er en veldig interessant gruppe. Disse følger folk en dag eller to (til vedkommende følger de tilbake) for så å Avfølge de igjen. Du vil ganske typisk kjenne de igjen på at de har veldig mange følgere, men følger ikke så veldig mange tilbake.
Samme firma, mange twitterkontoer
Dette er kanskje den mest underlige kategoriene. Opplevde i helgen som var å bli fulgt av samme firma, som hadde opprettet ikke mindre enn 8 forskjellige twitterkontoer, kun med bittesmå endringer. Alle hadde samme firmalogo og firmanavn, men en bitte liten endring i undertittel. For å være hyggelig tilbake fulgte eg de 3 første, men når eg så at det begynte å samle seg et lite fotballag så forsvant interessen min fort.
Har de siste dagene sittet og fulgt med på hva som kommer inn av følgere på Twitter, og samtidig prøvd å gjøre meg opp min egen mening om hvem og hva eg ønsker å følge med på videre selv.
Uten å ha noe klar oppdeling av følgere ser eg noen spesielle kategorier som skiller seg ut:
Spammere
Disse er twitterbrukere som man oppdager ganske fort i twitter-feeden sin. Det hagler inn med meldinger i hytt og dynevær og på intervallet mellom en del av meldingene kan man bare anta at de bruker en auto twitter bot av noe slag.
Følger-bruk og kast
Dette er en veldig interessant gruppe. Disse følger folk en dag eller to (til vedkommende følger de tilbake) for så å Avfølge de igjen. Du vil ganske typisk kjenne de igjen på at de har veldig mange følgere, men følger ikke så veldig mange tilbake.
Samme firma, mange twitterkontoer
Dette er kanskje den mest underlige kategoriene. Opplevde i helgen som var å bli fulgt av samme firma, som hadde opprettet ikke mindre enn 8 forskjellige twitterkontoer, kun med bittesmå endringer. Alle hadde samme firmalogo og firmanavn, men en bitte liten endring i undertittel. For å være hyggelig tilbake fulgte eg de 3 første, men når eg så at det begynte å samle seg et lite fotballag så forsvant interessen min fort.
Følger deg, men snakker neppe ditt språk
Denne finner eg og ganske interessant. Veldig mange twitterbrukere fra land som USA (spesielt USA) og personer med indisk utseende, pluss en del utenlandske firma velger å følge deg, men når du sjekker Deres twittring er det ikke noe på ditt språk. Har en mistanke om at flere her kunne vært under Følger-bruk og kast kategorien.
Men så har du de følgerne som faktisk er reelle følgere, som tar diskusjonen med deg når du legger ut noe, og som er med på å bygge opp ditt twitter nettverk. Og kombinerer man disse med at de har god humor, entusiasme, samme interesse som deg så har du noen som faktisk er verdt å følge tilbake. I et sosialt media som Twitter er, er det viktig å knytte til seg de rette profilene.
Som eg har nevnt i mine tidligere blogger er facebook mine venner, og twitter resten av verden. Og du har lov å velge vekk de som ikke gir deg noe.
Hva får meg til å velge vekk noen på twitter?
Er kanskje gammeldags, men eg føler meg direkte ufin de få gangene eg velger å Avfølge noen på twitter. Blir nesten som å si at man ikke liker de. Og det er ikke hyggelig å si til noen. Selv om det av og til faktisk er realiteten.
Før eg velger å følge noen går eg inn og ser på profilen Deres. Er de interessert i lederskap? Økonomi? IT? Har de eget firma? Hva skriver de om? Oppfører de seg fint?
Det er ingen hemmelighet at mennesker endres over tid, holdninger endres, man kan ha dårlige dager... Slike ting kan man forstå, men når de går over til å spre holdninger som ikke samsvarer med mine, da er det ikke lenger interessant å følge med på hva de skriver.
Nevnte såvidt i min løse klassifisering av grupper lenger oppe spammere. Hvis den eneste grunnen til at de har begynt å følge deg er for å sende masse spam til deg går iallefall eg fort lei. Melding på melding med linker til metervis med sider de mener du skal lese som ender opp med at du skal kjøpe et av Deres produkter; som du bare MÅ HA for å være med på det mest trendy..!
Konklusjonen min etter å ha fulgt twitter nøye de siste dagene er:
1. Vær kritisk på hvem du skal følge, ikke følg noen automatisk fordi de følger deg
2. Bruk litt tid, hver uke, på å følge med på hva som skjer på din twitter feed
3. Avfølg twitterkontoer hvis de ikke lengre er interessante
4. Hvis du deltar aktivt i en diskusjon over en eller flere kvelder kan du være sikker på at du får følgere
5. Fjern varslinger til mail om du er inne på twitter mer enn 1 gang for dagen. ;)
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
tirsdag 27. mai 2014
Intervju? Eller samtale?
Hei igjen!
En del av Mitt IT-eventyr har bestått av opplevelser som eg har fått på skolen, en annen del må eg stå for selv. Og en av grunnene til at eg startet på mitt eventyr var for å finne de gode opplevelsene innenfor det eg så lidenskapelig er opptatt av. I dag hadde eg en slik opplevelse!
Det er ingen hemmelighet i at eg for vel en måneds tid tilbake valgte å avslutte et kapittel og at tanken min om å starte et nytt hele tiden har vært der. Etter denne vårens eksamener har eg brukt tiden til å kontakte bemanningsbyråer, legge ut CV'en hist og her, og endelig begynner det å gi resultater.
I går ettermiddag fikk eg en mail fra Rainfall, eller rettere sagt en av Rainfall sine rådgivere. Med spørsmål om eg kunne stille til en prat. Selvfølgelig vil eg jo det, så eg takket ja. Uten helt å ha tenkt over hva eg takket ja til. For ka er forskjellen på en samtale og et intervju i denne sammenheng? Eg sa ja til en prat, og forberedte meg til et intervju. Det er klart, at når man blir invitert slik undersøker man sidene til det firmaet som kontakter seg og man sjekker LinkedIn profiler og prøver å danne seg et bilde. Tenkte over spørsmål eg kunne bli stilt, tok med attester og iPad for å vise frem litt av det som er meg.
Men hva er forskjellen på en samtale og et intervju? For meg går det på graden av hvor formelt det hele er. En samtale er ord vekslet mellom to personer for å bli mer kjent med hverandre. Et intervju er et formelt møte der den ene parten stiller spørsmål og den andre parten svarer så godt de kan.
Når eg kom til Rainfall ble eg godt mottatt av en hyggelig dame som tilbudte meg kaffe mens eg ventet og dannet en avslappet stemning før praten. Da går tiden fort og man trenger ikke tenke over hva som nå skal skje.
Etter en kort stund kommer det enda en trivelig person, vedkommende som inviterte meg. Vi gikk inn på et trivelig og lyst møterom der stemningen ikke ble noe mindre god. En fantastisk smilende og imøtekommende person som ville se meg, og ikke bare papirer og statistikk. For meg betydde dette mye. Eg tror mange ville følt seg mer sett og mer ønsket i arbeidslivet om det var flere som var slik.
Vi hadde en god samtale!
Kanskje Rainfall har noe å bidra med her. Kanskje arbeidsministeren burde tatt seg en prat med dette firmaet for å få et hint om hvordan man skal få flere i arbeid. Bare en liten digresjon.
Etter endt samtale gikk eg ut i solen, om det var den eller eg som skinte mest skal være usagt, men slike opplevelser gjør noe med en. Og det bør kanskje alle som innehar en rolle som intervjuer ta med seg... Du kan faktisk være forskjellen på om en person får en grei dag, eller en fantastisk dag!
Tusen takk til Rainfall for at Dere inviterte meg!
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
En del av Mitt IT-eventyr har bestått av opplevelser som eg har fått på skolen, en annen del må eg stå for selv. Og en av grunnene til at eg startet på mitt eventyr var for å finne de gode opplevelsene innenfor det eg så lidenskapelig er opptatt av. I dag hadde eg en slik opplevelse!
Det er ingen hemmelighet i at eg for vel en måneds tid tilbake valgte å avslutte et kapittel og at tanken min om å starte et nytt hele tiden har vært der. Etter denne vårens eksamener har eg brukt tiden til å kontakte bemanningsbyråer, legge ut CV'en hist og her, og endelig begynner det å gi resultater.
I går ettermiddag fikk eg en mail fra Rainfall, eller rettere sagt en av Rainfall sine rådgivere. Med spørsmål om eg kunne stille til en prat. Selvfølgelig vil eg jo det, så eg takket ja. Uten helt å ha tenkt over hva eg takket ja til. For ka er forskjellen på en samtale og et intervju i denne sammenheng? Eg sa ja til en prat, og forberedte meg til et intervju. Det er klart, at når man blir invitert slik undersøker man sidene til det firmaet som kontakter seg og man sjekker LinkedIn profiler og prøver å danne seg et bilde. Tenkte over spørsmål eg kunne bli stilt, tok med attester og iPad for å vise frem litt av det som er meg.
Men hva er forskjellen på en samtale og et intervju? For meg går det på graden av hvor formelt det hele er. En samtale er ord vekslet mellom to personer for å bli mer kjent med hverandre. Et intervju er et formelt møte der den ene parten stiller spørsmål og den andre parten svarer så godt de kan.
Når eg kom til Rainfall ble eg godt mottatt av en hyggelig dame som tilbudte meg kaffe mens eg ventet og dannet en avslappet stemning før praten. Da går tiden fort og man trenger ikke tenke over hva som nå skal skje.
Etter en kort stund kommer det enda en trivelig person, vedkommende som inviterte meg. Vi gikk inn på et trivelig og lyst møterom der stemningen ikke ble noe mindre god. En fantastisk smilende og imøtekommende person som ville se meg, og ikke bare papirer og statistikk. For meg betydde dette mye. Eg tror mange ville følt seg mer sett og mer ønsket i arbeidslivet om det var flere som var slik.
Vi hadde en god samtale!
Kanskje Rainfall har noe å bidra med her. Kanskje arbeidsministeren burde tatt seg en prat med dette firmaet for å få et hint om hvordan man skal få flere i arbeid. Bare en liten digresjon.
Etter endt samtale gikk eg ut i solen, om det var den eller eg som skinte mest skal være usagt, men slike opplevelser gjør noe med en. Og det bør kanskje alle som innehar en rolle som intervjuer ta med seg... Du kan faktisk være forskjellen på om en person får en grei dag, eller en fantastisk dag!
Tusen takk til Rainfall for at Dere inviterte meg!
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
onsdag 14. mai 2014
HTML5 - favicon
Heisann!
"Hva nå?", tenker du kanskje når du leser overskriften.
Hva er favicon?
De fleste brukere av internett i dag kjører på nettlesere som er fanebasert, og for enkelte av oss kan det fort bli veldig mange faner.
"Hva nå?", tenker du kanskje når du leser overskriften.
Hva er favicon?
De fleste brukere av internett i dag kjører på nettlesere som er fanebasert, og for enkelte av oss kan det fort bli veldig mange faner.
Facebook, twitter, linkedIn, google, Adobe, listen kan bli ganske lang etter en kveld med mye surfing og problemløsing. Mange av disse sidene har egne små ikoner. Dette er det som kalles favicon. Når eg startet jakten på hvordan dette skulle legges inn på en side trodde dumme meg at dette var så enkelt som å legge en <img... inn i <title>-taggen.
Den gang ei.
Så var jakten i gang, uten at eg da visste at det var det som var kalt favicon. Så det ble google søk med image og title og ingen av resultatene ga meg helt det eg ville, før eg tilfeldigvis ramlet inn på en side som omtalte elementer man kan ha i <head>-taggen.
Først fant eg en side som fortalte meg at det var bare å laste opp et bilde til en online tjeneste og konvertere det, prøvde det, fikk ned en fil og var like langt. Etter litt mer leting fant eg ut at et slikt bilde må være 16x16, ha en oppløsning på 72 pixels/inch, en farge oppløsning på RGB Color / 16 Bit, en bakgrunn som er hvit eller gjennomsiktig og være lagret som en .ICO fil. Dette er en oppgave for Photoshop tenkte eg...
Tidligere i vår pga studiene mine inngikk eg en studentavtale med Adobe om Photoshop CC. Så eg satte i gang programmet, la inn innstillingene og begynte å designe, bare for å IKKE finne hvordan eg skulle lagre det som en .ICO fil. Etter mye leting og lesing på forumer fant eg ut at nå prøver eg en online tjeneste.
Tjenesten eg fant var http://www.favicon.cc/ som viste seg å ha et veldig greit brukergrensesnitt som gjør at man kommer igang med det samme. Samtidig som man designer får man se kordan det vil se ut
Det fine med denne er at den utvikler seg i takt som man legger inn designet. Måten man gjør det er å finne den heksadesimale fargekoden man skal bruke, og så kan man som eg gjorde bygge den opp brikke for brikke. I og med at dette er et veldig lite bilde så går det greit å gjøre det på den måten.
Etter å ha lastet opp bildet til serveren eg benytter var det å forsøke å oppdatere Chrome, Internet Explorer (uten hell), som eg har skrevet om i andre blogginnlegg så er det ikke alle nettlesere som reagerer likt på samme kode, så man må ta høyde for slike ting når man utvikler. Mozilla Firefox derimot aksepterte koden eg brukte og eg fikk frem mitt favicon der.
Enden på visen er at eg nok må lete meg frem til en kode som fungerer.
Har du et godt svar så ta gjerne å lim det inn som en kommentar!
...og jakten fortsetter...
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
fredag 9. mai 2014
Eksamen er over - Hvordan gikk det?
Heisann!
I en alder av 38 og en del eksamener lagt bak seg er det et spørsmål eg alltid vet eg kan forvente, men samtidig ikke kan fordra å måtte svare på. Når man har sittet dag inn og dag ut og forberedt seg med lekser, innleveringer, leseøkter, oppgaveløsing, googling, mer lesing og så etterhvert funnet en struktur som fungerer og med et vitnemål som viser at man er der ikke bare for å ha det gøy... bare for å ha en dag med nerver, kvalme (og det som måtte komme som følge...)
Og når man da sånn et sted mellom 12 og 13 kommer ut av eksamenslokalet og får lov å slå på mobiltelefonen bare for å se alle som sendte Lykke til etter at mobilen ble slått av eller etter eksamen begynte med påfølgende meldinger fra akkurat de samme menneskene gjerne lenge før eksamen er ferdig:
Så får vi se da hva dommen blir dette semesteret når sensorer og faglærere har sagt sitt.
Kanskje man får oppfølgingsspørsmålet..
I en alder av 38 og en del eksamener lagt bak seg er det et spørsmål eg alltid vet eg kan forvente, men samtidig ikke kan fordra å måtte svare på. Når man har sittet dag inn og dag ut og forberedt seg med lekser, innleveringer, leseøkter, oppgaveløsing, googling, mer lesing og så etterhvert funnet en struktur som fungerer og med et vitnemål som viser at man er der ikke bare for å ha det gøy... bare for å ha en dag med nerver, kvalme (og det som måtte komme som følge...)
Og når man da sånn et sted mellom 12 og 13 kommer ut av eksamenslokalet og får lov å slå på mobiltelefonen bare for å se alle som sendte Lykke til etter at mobilen ble slått av eller etter eksamen begynte med påfølgende meldinger fra akkurat de samme menneskene gjerne lenge før eksamen er ferdig:
Hvordan gikk det?
Som om man kan vite det. Ikke har man fått karakteren og ikke kan man vite sånn helt hundre prosent hvor streng sensoren er. Og er det noe man har lært etter 38 år så er det at å tippe karakteren på en eksamen? Det fører aldri noe godt med seg, og da snakker eg ikke om overtro eller andre styggedommer, men den bjørnetjenesten man gjør seg selv ved å si "Eg tror det blir en B, i verste fall en C" bare for å finne ut at man gjerne har gått på en smell og har knapt nok klart å karre til seg en dårlig C.
Så ka skal man svare? Vel, eg har funnet min vri, vel vitende om at svaret egentlig ikke sier noe som helst. Eg svarer med å fortelle kor mange ark eg har brukt i min eksamensbesvarelse, og mulig det henger litt igjen i fra gamle dager, for iallefall eldre mennesker ser ut til å bli imponert når du sier du skrev 17 sider.
Stort sett blir responsen da; "Jammen da har du gjort en god jobb du da!" Nesten litt bekreftende; dette kan du jo virkelig!
Så får vi se da hva dommen blir dette semesteret når sensorer og faglærere har sagt sitt.
Kanskje man får oppfølgingsspørsmålet..
Hva føler du nå?
Som tydeligvis alle sportsutøvere har trent på å besvare. Kanskje vi i OL etterhvert vil finne en gren som omhandler eksamensforberedelse og gjennomføring. Man føler iallefall når det er over at man har tømt lageret sitt for energi, på grensen til å være utladet.
Så da er det vel bare å legge seg på lading til høstsemesteret begynner og ønske alle lærere, administrasjon, gruppemedlemmer, medstudenter og andre helter
En Riktig God Sommer!!
torsdag 8. mai 2014
Eksamenslesning
Heisann!!
Da var eksamenstiden over oss igjen! En tid med mye lesing, vondt i øyner, vondt i hodet og ikke minst eksamensnerver. Og stort sett er nervene forgjeves. Har du forberedt deg godt så skal det gjerne veldig mye til før du stryker. Det mest irriterende, synes eg, angående eksamenslesning er all den tiden det tar vekk fra andre ting. Tid der du gjerne skulle vært med barna, tid der du gjerne skulle søkt på jobber, tid du gjerne skulle hatt til å utvikle ting.
Men slikt får du prøve så godt du kan å ta igjen etterpå. Har du først bestemt deg for å ta et fag, så kan du like godt gjøre det skikkelig.
Hvordan skal man forberede seg til eksamen?
Vi må alle finne hver vår måte, og eg tror kanskje eg har funnet min. Som samtidig alltid må justeres etter hva slags eksamen man har og hvor mye man har fått av eksamensrelevant materiale fra skolen. Og da tenker eg gjerne på tips som at
* dette kommer ikke på eksamen
* dette vil det fokuseres ekstra på
* dette har vi hvert år
eller for eksempel gamle eksamensutgaver som blir tilgjengelige.
Der eg studere bruker vi it's Learning som er en plattform for læring hvor all deling av informasjon går via mappesystemer og filer av ymse slag. Og i noen fag, gjerne de som er ny av året finnes der ingen tidligere eksamener å vise til.
Min teknikk foran eksamen kan kjapt oppsummeres slik:
1. Opprette en mappe der eg samler alt eg finner eksamensrelevant
2. Opprette et dokument der eg skriver ned; formler, tabeller, figurer, definisjoner, punktlister som eg finner mens eg leser
3. Leser gjennom hver leksjon, utifra hva slags fag dette er kan det fort bli mellom 10 og 20 leksjoner med både leksjon som pdf fil på 10-20 sider pluss lysbilder
4. Samler alle løsninger for alle innleverte oppgaver, og leser gjennom disse
5. Samler alle større innleverte gruppearbeider, og leser gjennom disse
6. Samler alle eksamensbesvarelsene eg gjør på gamle eksamener
Alt dette gjerne på 2-3 dager.
Og for meg fungerer dette strålende. Selvfølgelig har eg fulgt hver eneste leksjon og jobbet med materiale gjennom hele semesteret, så disse 2-3 dagene blir en oppsummering og en god repetisjon.
Innimellom alt dette her skal det sjongleres med søvn, mat og fysisk aktivitet. Minst 1 god tur hver dag på iallefall 1,5 timer er et must. Og selvfølgelig innimellom noen kortere avbrekk.
Og disse tingene er viktig. Fungerer ikke kroppen fungerer ikke hodet, så enkelt er det.
Turene på 1,5 timer blir brukt til å tenke på alt annet enn skolearbeid. Fantasier, planer, tanker, alt som man ikke har sjans til å sitte med når man har 200+ sider foran seg med materiale.
Håper du har fått noen last minutes tips om hvordan du kan forberede deg til din egen eksamen.
Lykke til!!
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
Da var eksamenstiden over oss igjen! En tid med mye lesing, vondt i øyner, vondt i hodet og ikke minst eksamensnerver. Og stort sett er nervene forgjeves. Har du forberedt deg godt så skal det gjerne veldig mye til før du stryker. Det mest irriterende, synes eg, angående eksamenslesning er all den tiden det tar vekk fra andre ting. Tid der du gjerne skulle vært med barna, tid der du gjerne skulle søkt på jobber, tid du gjerne skulle hatt til å utvikle ting.
Men slikt får du prøve så godt du kan å ta igjen etterpå. Har du først bestemt deg for å ta et fag, så kan du like godt gjøre det skikkelig.
Hvordan skal man forberede seg til eksamen?
Vi må alle finne hver vår måte, og eg tror kanskje eg har funnet min. Som samtidig alltid må justeres etter hva slags eksamen man har og hvor mye man har fått av eksamensrelevant materiale fra skolen. Og da tenker eg gjerne på tips som at
* dette kommer ikke på eksamen
* dette vil det fokuseres ekstra på
* dette har vi hvert år
eller for eksempel gamle eksamensutgaver som blir tilgjengelige.
Der eg studere bruker vi it's Learning som er en plattform for læring hvor all deling av informasjon går via mappesystemer og filer av ymse slag. Og i noen fag, gjerne de som er ny av året finnes der ingen tidligere eksamener å vise til.
Min teknikk foran eksamen kan kjapt oppsummeres slik:
1. Opprette en mappe der eg samler alt eg finner eksamensrelevant
2. Opprette et dokument der eg skriver ned; formler, tabeller, figurer, definisjoner, punktlister som eg finner mens eg leser
3. Leser gjennom hver leksjon, utifra hva slags fag dette er kan det fort bli mellom 10 og 20 leksjoner med både leksjon som pdf fil på 10-20 sider pluss lysbilder
4. Samler alle løsninger for alle innleverte oppgaver, og leser gjennom disse
5. Samler alle større innleverte gruppearbeider, og leser gjennom disse
6. Samler alle eksamensbesvarelsene eg gjør på gamle eksamener
Alt dette gjerne på 2-3 dager.
Og for meg fungerer dette strålende. Selvfølgelig har eg fulgt hver eneste leksjon og jobbet med materiale gjennom hele semesteret, så disse 2-3 dagene blir en oppsummering og en god repetisjon.
Innimellom alt dette her skal det sjongleres med søvn, mat og fysisk aktivitet. Minst 1 god tur hver dag på iallefall 1,5 timer er et must. Og selvfølgelig innimellom noen kortere avbrekk.
Og disse tingene er viktig. Fungerer ikke kroppen fungerer ikke hodet, så enkelt er det.
Turene på 1,5 timer blir brukt til å tenke på alt annet enn skolearbeid. Fantasier, planer, tanker, alt som man ikke har sjans til å sitte med når man har 200+ sider foran seg med materiale.
Håper du har fått noen last minutes tips om hvordan du kan forberede deg til din egen eksamen.
Lykke til!!
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
onsdag 22. januar 2014
Alt Koder
Heisann!
Etter et lengre jule/nyttårs avbrekk er det på tide å få fingrene klissete igjen! Det eg vil vise denne gangen er noe som kalles alt-koder. Hva er så dette? Mulig du har hørt om det før, og glemt det ut.
Eg skal prøve å forklare og vise litt.
I dagens avanserte tekst editorer er de fleste tegn mulig å finne via menyer eller knapper, men det skader ikke å vite om dette.
Istedetfor 1/2 kunne du skrevet ½. Om du skulle beskrevet et kortspill kunne du brukt ♥ ♦ ♣ ♠ istedet for å skrive ordene.
Vet du hvordan du skal finne følgende tegn? © ╣ ║
Dette kan du fikse med alt koder.
Du kan til og med skrive smileys med alt koder.
Hvordan?
Dette er faktisk enkelt! Skalaen går fra 0-255.
Ok, start med å ta opp en notepad og test følgende:
Hold alt-tasten inn og tast inn 1 på ditt numeriske tastatur (stort sett til høyre på tastaturet), slipp alt-tasten og du skal ha fått følgende tegn: ☺
Disse spesialtegnene kan du bruke mange steder; Facebook, Twitter, Lync, teksteditorer.
En kilde til mer kunnskap er:
http://www.alt-codes.net/
Liten repetisjon: Trykk ned ALT -tasten, trykk inn tallkombinasjonen på ditt numeriske tastatur, slipp ALT-tasten..
En annen måte å finne dette på er å søke etter 'Character Map'. Søkemuligheten finner du om du trykker på Start-knappen. (Har du Windows 8 kan du bevege musen opp i høyre hjørne og få frem 'Search'
Character Map skal se omtrent slik ut:
Nederst i høyre hjørne vil du finne ALT-kombinasjonen.
Om du har kommentarer eller tips til temaer så legg gjerne igjen ditt digitale spor i kommentarfeltet.
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
Etter et lengre jule/nyttårs avbrekk er det på tide å få fingrene klissete igjen! Det eg vil vise denne gangen er noe som kalles alt-koder. Hva er så dette? Mulig du har hørt om det før, og glemt det ut.
Eg skal prøve å forklare og vise litt.
I dagens avanserte tekst editorer er de fleste tegn mulig å finne via menyer eller knapper, men det skader ikke å vite om dette.
Istedetfor 1/2 kunne du skrevet ½. Om du skulle beskrevet et kortspill kunne du brukt ♥ ♦ ♣ ♠ istedet for å skrive ordene.
Vet du hvordan du skal finne følgende tegn? © ╣ ║
Dette kan du fikse med alt koder.
Du kan til og med skrive smileys med alt koder.
Hvordan?
Dette er faktisk enkelt! Skalaen går fra 0-255.
Ok, start med å ta opp en notepad og test følgende:
Hold alt-tasten inn og tast inn 1 på ditt numeriske tastatur (stort sett til høyre på tastaturet), slipp alt-tasten og du skal ha fått følgende tegn: ☺
Disse spesialtegnene kan du bruke mange steder; Facebook, Twitter, Lync, teksteditorer.
En kilde til mer kunnskap er:
http://www.alt-codes.net/
Liten repetisjon: Trykk ned ALT -tasten, trykk inn tallkombinasjonen på ditt numeriske tastatur, slipp ALT-tasten..
En annen måte å finne dette på er å søke etter 'Character Map'. Søkemuligheten finner du om du trykker på Start-knappen. (Har du Windows 8 kan du bevege musen opp i høyre hjørne og få frem 'Search'
Character Map skal se omtrent slik ut:
Nederst i høyre hjørne vil du finne ALT-kombinasjonen.
Om du har kommentarer eller tips til temaer så legg gjerne igjen ditt digitale spor i kommentarfeltet.
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
torsdag 12. desember 2013
Virksomheter som har brent seg i media
Denne gangen handler blogginnlegget om firmaer som har brent seg i Sosiale Medier. Og det er ikke mye som skal til. En liten twitter-melding fra feil person, evt feil konto kan få store konsekvenser.
Link til siden der eg fant denne: http://images.businessweek.com/slideshows/2012-07-03/social-media-misfires#slide8
Også andre har fattet interesse i denne: http://www.buzzfeed.com/ariellecalderon/19-companies-that-made-huge-social-media-fails
Link til siden der eg fant denne: http://images.businessweek.com/slideshows/2012-07-03/social-media-misfires#slide8
Også andre har fattet interesse i denne: http://www.buzzfeed.com/ariellecalderon/19-companies-that-made-huge-social-media-fails
Det er jo ikke så vanskelig å forstå hvorfor dette gikk galt. Chrysler er et stort og velrenommert firma, og når da en ansatt i et firma som skal håndtere firmaets media strategi uttaler noe slikt, og logoen til Chrysler kommer opp, vil det vekke reaksjoner. Slike uttalelser bør ikke forekomme.
Av tanker som kommer opp om hvordan man bør unngå slikt er, og no vet eg ikke noe om dette firmaets Sosiale Medier filosofi, at det bør gå helt klart frem at firmaets kontoer i Sosiale Medier IKKE skal brukes til personlige ytringer.
Som underlag til dette blogginnlegget har eg forsøkt å undersøke litt rundt om det finnes muligheter for å få stoppet slike meldinger. Så langt har jakten ikke resultert i noe.
Men dette viser veldig godt at det er viktig å gi de som skal bruke slike twitter kontoer på vegne av et firma, gode retningslinjer, trene de i svare på henvendelser slik man gjør det på call-sentre og kanskje mest av alt, unngå det personlige i for stor grad.
onsdag 11. desember 2013
Sommerkampanje Sommerbarna 2014
Heisann!
Fikk i oppgave å lage en kampanje for sommeren 2014 for et firma eller fiktivt firma. Valget falt på Sommerbarna som er en frivillig fiktiv organisasjon.
Her er Deres Sommerkampanje 2014
Fikk i oppgave å lage en kampanje for sommeren 2014 for et firma eller fiktivt firma. Valget falt på Sommerbarna som er en frivillig fiktiv organisasjon.
Her er Deres Sommerkampanje 2014
onsdag 27. november 2013
Websider og former
Heisann!
No er det en stund siden eg skrev et innlegg som ikke var inspirert av egne tanker og ønsker. Det nærmer seg skoleavslutning dette semesteret, og man er halvveis gjennom bachelor studiet. Mye nytt er lært, mye skal man ta med seg videre og kanskje man en dag får bruk for alt man har lært.
Det er veldig lett å forlove seg, eller bortlove seg når det gjelder løfter om hva man skal skrive om. En tanke eg har med denne bloggen er blant annet å skrive litt om javascript/jQuery og siden php. Eg har tidligere på denne bloggen vært innom html og css, så kanskje tiden er inne for å avansere litt, etterhvert.
Denne gangen tenker eg at vi begynner med en kjapp repetisjon på hva som trengs for å lage en webside med html.
<!doctype html>
<html>
<head>
</head>
<body>
</body>
</html>
Dette kjenner du sikkert igjen om du har lest tidligere innlegg. Resultatet av 7 linjer med kode er en perfekt helt hvit og fin webside.
Eventyret startet her: http://bit.ly/IpBg07
Det eg ønsker at vi lager på siden vår denne gangen er en form, eller et skjema om du vil.
En form er noe du typisk skal ha mellom taggene <body> og </body>.
Hva bruker man en form til? Du har helt sikkert vært borti de enten i form av at du skal logge på en side, bestille klær, kontaktskjema, registrere deg osv.
Det skjemaet vi skal lage denne gangen vil ikke ha noen reell funksjon eller lagringsmulighet, men det vil være rom for å leke litt med design. Funksjonalitet tar vi senere.
Også denne gangen henviser eg til w3schools for kunnskap
Når man skal lage en form bruker man taggene <form> og </form>
La oss lage en liten Login form (det finnes mange måter å lage en form på, dette er bare en måte):
Brukernavn: <input type="text" name="user" id="user">
Passord: <input type="password" name="pass" id="pass">
<input type="submit" value="Logg Inn">
Dette vil gi oss følgende html side:
<!doctype html>
<html>
<head>
<title>Enkel Login Form</title>
</head>
<body>
<form>
Brukernavn: <input type="text" name="user" id="user">
Passord: <input type="password" name="pass" id="pass">
<input type="submit" value="Logg Inn">
</form>
</body>
</html>
..og se slik ut på siden
No er det en stund siden eg skrev et innlegg som ikke var inspirert av egne tanker og ønsker. Det nærmer seg skoleavslutning dette semesteret, og man er halvveis gjennom bachelor studiet. Mye nytt er lært, mye skal man ta med seg videre og kanskje man en dag får bruk for alt man har lært.
Det er veldig lett å forlove seg, eller bortlove seg når det gjelder løfter om hva man skal skrive om. En tanke eg har med denne bloggen er blant annet å skrive litt om javascript/jQuery og siden php. Eg har tidligere på denne bloggen vært innom html og css, så kanskje tiden er inne for å avansere litt, etterhvert.
Denne gangen tenker eg at vi begynner med en kjapp repetisjon på hva som trengs for å lage en webside med html.
<!doctype html>
<html>
<head>
</head>
<body>
</body>
</html>
Dette kjenner du sikkert igjen om du har lest tidligere innlegg. Resultatet av 7 linjer med kode er en perfekt helt hvit og fin webside.
Eventyret startet her: http://bit.ly/IpBg07
Det eg ønsker at vi lager på siden vår denne gangen er en form, eller et skjema om du vil.
En form er noe du typisk skal ha mellom taggene <body> og </body>.
Hva bruker man en form til? Du har helt sikkert vært borti de enten i form av at du skal logge på en side, bestille klær, kontaktskjema, registrere deg osv.
Det skjemaet vi skal lage denne gangen vil ikke ha noen reell funksjon eller lagringsmulighet, men det vil være rom for å leke litt med design. Funksjonalitet tar vi senere.
Også denne gangen henviser eg til w3schools for kunnskap
Når man skal lage en form bruker man taggene <form> og </form>
La oss lage en liten Login form (det finnes mange måter å lage en form på, dette er bare en måte):
Brukernavn: <input type="text" name="user" id="user">
Passord: <input type="password" name="pass" id="pass">
<input type="submit" value="Logg Inn">
Dette vil gi oss følgende html side:
<!doctype html>
<html>
<head>
<title>Enkel Login Form</title>
</head>
<body>
<form>
Brukernavn: <input type="text" name="user" id="user">
Passord: <input type="password" name="pass" id="pass">
<input type="submit" value="Logg Inn">
</form>
</body>
</html>
..og se slik ut på siden
Prøv å skriv i feltene og se ka som skjer.
Feltet med input type password vil gi deg prikker i stedet for synlig tekst.
Submit knappen vil ikke submitte noe som helst siden det ikke er knyttet kode til den.
For at du skal lære litt mer om forms kan følgende input typer være interessante
- Radio buttons
- Checkboxer
- Drop down lister
- Text area
Dette er ganske vanlige elementer å finne på en form.
Ta vare på det vi har begynt på, så blir det ikke så veldig lenge til vi skal jobbe litt videre med den.
Vi kan endre på den med CSS, vi kan få lagt inn valideringer fra Javascript og for de som har enten installert xampp eller har egen webserver så kan vi få laget en database og logget inn.
Så her har vi mye vi kan ta tak i
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
onsdag 20. november 2013
Virksomheters bruk av måleverktøy
Å spørre en student som har en markedsøkonomutdannet fortid kombinert med et Bachelorstudium i Informasjonsbehandling om hvorfor virksomheter bør måle og hva de bør måle i sosiale medier kan lett føre til et svar med utgangspunkt i teori om segmentering. Men la oss ikke gjøre dette vanskeligere enn det er.
For dette kan saktens bli vanskelig nok. :)
I mitt lille hode handler det meste innen målinger om hva, hvem, hvor, hvorfor og hvordan. Og da er eg ganske sikker på at eg har dekket alt.
Alle virksomheter har en tanke om hvem de er og hva de ønsker å tilby sine kunder/klienter. Utifra den kunnskapen kan man også si noe om hvem kundene er, eller hvem man ØNSKER de skal være. Dette er viktige faktorer enhver virksomhet bør ha klart for seg før de kaster seg inn i kampen om oppmerksomhet i sosiale medier, for så å kunne være tydelig på hva de vil kommunisere ut. Det er viktig å tenke helhet. Større selskaper som for eksempel Telenor, Statoil, NSB må virke troverdig i all sin kommunikasjon i alle de medier de velger å opptre i, og for å gjennomføre dette har de lagt ned masse ressurser i strategier. De har ansatt og utdannet mennesker til å ivareta oppgavene, investert i profilering, kjøpt inn eller utviklet verktøyer, oppdatert nettsider til å filtere kundene fra sine websider til sosiale medier som Facebook og Twitter.
Det begynner allerede her å tegne seg et tydelig bilde på hvorfor mange virksomheter bør måle. Men verdien av hva som måles vil nok være forskjellig fra virksomhet til virksomhet. I et tidligere innlegg så vi raskt på hvor mye et verktøy som Google Analytics kan tilby. Snakket litt om hvorvidt det ga meg som privat blogger verdi sett opp mot virksomheter, Slike forskjeller er det mellom virksomheter og. Mens en virksomhet ser på antall besøkende pr dag som noe av det viktigste mener kanskje den neste at klikk på linker som er på siden teller mer. Spørsmålet stilt tilbake vil kunne være; "hva ønsker Dere å vite om de som møter Dere på disse arenaene?
La oss ta fatt i noe konkret.
Vi oppretter et firma; CoolTeenJeanz, som navnet tilsier er det salg av klær til kule tenåringer, primært jeans. Firmaet drives av en gjeng nyutdannete som har et klart inntrykk av hvor man finner disse tenåringene. FACEBOOK
Intuitivt forventer man i 2013 at disse tenåringers foreldre OGSÅ finnes i dette mediet. Om ikke annet enn for å passe sine små. I teori for en markedsøkonom innebærer også kunnskap om hvem som påvirker en beslutningstaker (tenåringene i dette tilfellet), hvem en beslutningstaker er, her også er rollen bekledd av foreldrene.
Facebook uten noen ekstra verktøyer gir to interessante fakta: Antall mennesker som liker siden og antall mennesker som snakker om virksomheten. Det sier derimot ingenting OM disse menneskene.
Det sier heller ingenting om hvordan man skal kommunisere mot de som er inne på siden eller hvordan de responderer på det, eller hvor lenge de var på siden.
Til slikt finnes det en lang rekke selskaper som tilbyr en enda lengre rekke med verktøyer for å måle ulike parametre. Et slikt verktøy eg hengte meg opp i mens eg prøvde å løse forrige oppgave ved å bruke mitt PLN til å lære om måling var Simply Measured. Det som fanget min interesse var dette:
Dette kaller eg en skikkelig forundringspakke! Den minste pakken starter på $500/mnd noe som tilsvarer litt over 3000 kr. For et oppstartsfirma som vårt er dette kanskje ambisiøst.
Men tilbake til CoolTeenJeanz som bruker Facebook som sin hovedkanal for promotering av nye produkter og relasjonsbygging.
La oss begynne på promoteringen, som i mange tilfeller vil være å legge inn innlegg på siden. Der sier de på facebook sine egne sider at info som er tilgjengelig er:
Dette er god informasjon! Her vil vi få masse informasjon som forteller oss om promoteringen var vellykket eller om vi bør endre noe til neste innlegg. På sosiale medier skjer ting raskt, så neste innlegg kan kanskje være allerede neste dag. Bare for å komplisere den tanken kan vi trekke inn tanken om at man har konkurrenter som tenker akkurat likedan. Så det er viktig å spisse kommunikasjonen så mye som mulig mot rett gruppe. (Her kommer segmenteringen inn.)
Så var det relasjonsbyggingen. Mange vil nok tenke og mene at promotering er en del av relasjonsbyggingen (og det er vi enige om!) men relasjonsbygging som begrep dekker litt mer.
Som en ung mann i min beste alder som har brukt snart 2 tiår på kundeservice vet eg mye om å behandle kunder, og som kunde i mange sammenhenger vet eg og mye om det å bli behandlet godt og hva det gjør.
EN ting kunder er vare på og som for mange bedrifter i sosiale medier er innforstått med er svarstid. Dette er også for mange et måleparameter. Hvor fort fikk de svar, og hvor fornøyd var de med svaret.
For et firma som CoolTeenJeanz er det også å holde oversikt på det demografiske som alder og kjønn.
Er det bare jenter mellom 13-16 som er inne på siden er gjerne grunnen til at man ikke når guttene eller foreldrene måten man spisser innleggene på. Dette vil nok kanskje også bli gjenspeilet i hvilke kunder som sier noe på siden.
Med fare for å lage som samboeren sier "en doktoravhandling av alt eg snakker om" så vil eg avslutte med å nevne en siste ting som kan måles. Kundenes verdi i Sosiale Medier. Eller sagt på en annen måte; Hvilken innflytelse har kunden i Sosiale Medier? Mats Bruun forklarer dette enkelt.
Klout har en egen score som sier noe om dette.
I et av mange foredrag / webinarer sett og hørt denne høsten fortalte sjefen for et større selskap i Norge hvordan de bruker Klout til å prioritere hvilke kunder som skal behandles først.
Er du klar for å bli målt i dag?
For dette kan saktens bli vanskelig nok. :)
I mitt lille hode handler det meste innen målinger om hva, hvem, hvor, hvorfor og hvordan. Og da er eg ganske sikker på at eg har dekket alt.
Alle virksomheter har en tanke om hvem de er og hva de ønsker å tilby sine kunder/klienter. Utifra den kunnskapen kan man også si noe om hvem kundene er, eller hvem man ØNSKER de skal være. Dette er viktige faktorer enhver virksomhet bør ha klart for seg før de kaster seg inn i kampen om oppmerksomhet i sosiale medier, for så å kunne være tydelig på hva de vil kommunisere ut. Det er viktig å tenke helhet. Større selskaper som for eksempel Telenor, Statoil, NSB må virke troverdig i all sin kommunikasjon i alle de medier de velger å opptre i, og for å gjennomføre dette har de lagt ned masse ressurser i strategier. De har ansatt og utdannet mennesker til å ivareta oppgavene, investert i profilering, kjøpt inn eller utviklet verktøyer, oppdatert nettsider til å filtere kundene fra sine websider til sosiale medier som Facebook og Twitter.
Det begynner allerede her å tegne seg et tydelig bilde på hvorfor mange virksomheter bør måle. Men verdien av hva som måles vil nok være forskjellig fra virksomhet til virksomhet. I et tidligere innlegg så vi raskt på hvor mye et verktøy som Google Analytics kan tilby. Snakket litt om hvorvidt det ga meg som privat blogger verdi sett opp mot virksomheter, Slike forskjeller er det mellom virksomheter og. Mens en virksomhet ser på antall besøkende pr dag som noe av det viktigste mener kanskje den neste at klikk på linker som er på siden teller mer. Spørsmålet stilt tilbake vil kunne være; "hva ønsker Dere å vite om de som møter Dere på disse arenaene?
La oss ta fatt i noe konkret.
Vi oppretter et firma; CoolTeenJeanz, som navnet tilsier er det salg av klær til kule tenåringer, primært jeans. Firmaet drives av en gjeng nyutdannete som har et klart inntrykk av hvor man finner disse tenåringene. FACEBOOK
Intuitivt forventer man i 2013 at disse tenåringers foreldre OGSÅ finnes i dette mediet. Om ikke annet enn for å passe sine små. I teori for en markedsøkonom innebærer også kunnskap om hvem som påvirker en beslutningstaker (tenåringene i dette tilfellet), hvem en beslutningstaker er, her også er rollen bekledd av foreldrene.
Facebook uten noen ekstra verktøyer gir to interessante fakta: Antall mennesker som liker siden og antall mennesker som snakker om virksomheten. Det sier derimot ingenting OM disse menneskene.
Det sier heller ingenting om hvordan man skal kommunisere mot de som er inne på siden eller hvordan de responderer på det, eller hvor lenge de var på siden.
Til slikt finnes det en lang rekke selskaper som tilbyr en enda lengre rekke med verktøyer for å måle ulike parametre. Et slikt verktøy eg hengte meg opp i mens eg prøvde å løse forrige oppgave ved å bruke mitt PLN til å lære om måling var Simply Measured. Det som fanget min interesse var dette:
Men tilbake til CoolTeenJeanz som bruker Facebook som sin hovedkanal for promotering av nye produkter og relasjonsbygging.
La oss begynne på promoteringen, som i mange tilfeller vil være å legge inn innlegg på siden. Der sier de på facebook sine egne sider at info som er tilgjengelig er:
- hvor mange personer innlegget har nådd ut til
- hvor mange personer som klikket på det
- hvor mange personer som likte det
- kommenterte det
- delte det med vennene sine
Dette er god informasjon! Her vil vi få masse informasjon som forteller oss om promoteringen var vellykket eller om vi bør endre noe til neste innlegg. På sosiale medier skjer ting raskt, så neste innlegg kan kanskje være allerede neste dag. Bare for å komplisere den tanken kan vi trekke inn tanken om at man har konkurrenter som tenker akkurat likedan. Så det er viktig å spisse kommunikasjonen så mye som mulig mot rett gruppe. (Her kommer segmenteringen inn.)
Så var det relasjonsbyggingen. Mange vil nok tenke og mene at promotering er en del av relasjonsbyggingen (og det er vi enige om!) men relasjonsbygging som begrep dekker litt mer.
Som en ung mann i min beste alder som har brukt snart 2 tiår på kundeservice vet eg mye om å behandle kunder, og som kunde i mange sammenhenger vet eg og mye om det å bli behandlet godt og hva det gjør.
EN ting kunder er vare på og som for mange bedrifter i sosiale medier er innforstått med er svarstid. Dette er også for mange et måleparameter. Hvor fort fikk de svar, og hvor fornøyd var de med svaret.
For et firma som CoolTeenJeanz er det også å holde oversikt på det demografiske som alder og kjønn.
Er det bare jenter mellom 13-16 som er inne på siden er gjerne grunnen til at man ikke når guttene eller foreldrene måten man spisser innleggene på. Dette vil nok kanskje også bli gjenspeilet i hvilke kunder som sier noe på siden.
Med fare for å lage som samboeren sier "en doktoravhandling av alt eg snakker om" så vil eg avslutte med å nevne en siste ting som kan måles. Kundenes verdi i Sosiale Medier. Eller sagt på en annen måte; Hvilken innflytelse har kunden i Sosiale Medier? Mats Bruun forklarer dette enkelt.
Klout har en egen score som sier noe om dette.
I et av mange foredrag / webinarer sett og hørt denne høsten fortalte sjefen for et større selskap i Norge hvordan de bruker Klout til å prioritere hvilke kunder som skal behandles først.
Er du klar for å bli målt i dag?
tirsdag 19. november 2013
Bruk av mitt PLN for å lære om måling
Først og fremst i dette innlegget kan det være greit å se på hva et PLN er. Eg har skrevet noen innlegg om dette før så eg henviser til linkene
PLN - Personlig Lærings Nettverk
Hvorfor skal jeg blogge?
Les gjerne begge to :)
I oppgaven åpnes det for å bruke minst ett av verktøyene under for å finne webressurser relatert til temaet "måling i sosiale medier":
PLN - Personlig Lærings Nettverk
Hvorfor skal jeg blogge?
Les gjerne begge to :)
I oppgaven åpnes det for å bruke minst ett av verktøyene under for å finne webressurser relatert til temaet "måling i sosiale medier":
- RSS
Og kanskje aller helst en kombinasjon av alle tre.
Personlig for meg er nok kanskje Twitter det som vil gi meg mest når det gjelder slike ting.
http://www.jeffbullas.com/2011/11/25/5-tools-to-increase-your-social-media-roi/
http://www.entrepreneur.com/article/219745#!
mandag 18. november 2013
Google Analytics tatt i bruk
Førsteinntrykket man får når man ser Google Analytics (GA) for første gang er at dette er STRICTLY BUSINESS. Noe som gjør at man kanskje tenker som så; Hva skal eg egentlig med dette?
Det er hevet over enhver tvil at de som driver forretningsvirksomhet både elsker og nærer seg på statistikker og analyser.
Tall som kommer ut fra en tjeneste (som GA) som for eksempel antall ganger siden har blitt vist pr dag / pr uke, hvor i landet/verden brukeren satt, om det var på et håndholdt apparat eller en pc kan være med på å bidra til økt forståelse for hva brukerne sine ønsker å lese om og hvem de er.
Men er dette nyttig for meg? Som privat blogger?
Resten av innlegget vil være min personlig pregete analyse av GA krydret med mer eller mindre seriøse tanker om tjenesten eg no skal teste.
Denne bloggtjenesten som eg bruker til mine blogginnlegg er levert av Google den også og det er litt interessant å sammenligne hva denne tjenesten leverer av slik informasjon kontra GA. Dessverre ble ikke GA startet samtidig med bloggen (det ville gitt et mye bedre sammenligningsgrunnlag).
Det positive med at begge tjenestene er levert av Google er at bloggtjenesten er tilrettelagt for GA. Med det mener eg at der finnes et eget felt i instillingene der man bare legger inn den unike id'en man har fått av GA. I motsetning til å måtte finne riktig sted å lime inn Script koden på html siden som ville vært motstykket.
Under kan man se statistikk slik denne bloggtjenesten (blogger) presenterer den:
Ser vi på Google Analytics funksjonelt sett har GA noen ting eg som privat bruker ikke kommer til å bruke (ikke ofte iallefall), men som eg ser verdien av i forretningsøyemed
Det er hevet over enhver tvil at de som driver forretningsvirksomhet både elsker og nærer seg på statistikker og analyser.
Tall som kommer ut fra en tjeneste (som GA) som for eksempel antall ganger siden har blitt vist pr dag / pr uke, hvor i landet/verden brukeren satt, om det var på et håndholdt apparat eller en pc kan være med på å bidra til økt forståelse for hva brukerne sine ønsker å lese om og hvem de er.
Men er dette nyttig for meg? Som privat blogger?
Resten av innlegget vil være min personlig pregete analyse av GA krydret med mer eller mindre seriøse tanker om tjenesten eg no skal teste.
Denne bloggtjenesten som eg bruker til mine blogginnlegg er levert av Google den også og det er litt interessant å sammenligne hva denne tjenesten leverer av slik informasjon kontra GA. Dessverre ble ikke GA startet samtidig med bloggen (det ville gitt et mye bedre sammenligningsgrunnlag).
Det positive med at begge tjenestene er levert av Google er at bloggtjenesten er tilrettelagt for GA. Med det mener eg at der finnes et eget felt i instillingene der man bare legger inn den unike id'en man har fått av GA. I motsetning til å måtte finne riktig sted å lime inn Script koden på html siden som ville vært motstykket.
Under kan man se statistikk slik denne bloggtjenesten (blogger) presenterer den:
Om denne statistikken er riktig har denne bloggen funnet veien også utenfor Norges grenser. Det tror eg er takket være aktivitet på Twitter. Men her får man også en rask oversikt over dagens trafikk sett opp mot gårsdagens, samt en god oppsummering bakover i tid. En ganske enkel fremstilling sett opp mot hva GA har å tilby.
Google Analytics har et oversiktspanel som man kan selv velge innhold på. Nye besøkende, unike besøkende, hvor i verden de kommer fra, inntekt, hvilken nettleser de har brukt, hvor lenge de var på siden. Og om man ønsker kan man legge til en egen oversikt over hvor mange som har lest via nettbrett eller mobil (der finnes en rekke andre måleparametre man kan velge). Ønsker man å fjerne noe er det like enkelt som å lukke et vindu i Windows. Brukervennligheten her er virkelig satt i fokus.
Hvor kjapp er denne analysen? Og hvor riktig er den?
Google sin bloggtjeneste virker å oppdatere seg rimelig kontinuerlig og iallefall raskere enn GA. Etter at eg sjekket tallene i dag gikk eg inn fra en mobil for å se om antall visninger økte. På bloggtjenestens statistikk var denne økt med det samme. Men det viste ikke på GA.
Men når eg valgte sanntidsløsningen til GA fikk eg en liten aha opplevelse.
Hvis eg går inn på hovedadressen til bloggen min fra en mobil kommer det opp at det er 1 besøkende på siden. Eg får også opp at det er fra en mobil, og at brukeren er fra Bergen. Det som ga meg en aha opplevelse var at eg først gikk inn på linken til et konkret blogginnlegg, og da fungerte det ikke, men det fungerte etter at eg hadde vært innom hovedsiden først. Kanskje det har med oppdatering å gjøre. Merket og at selv om eg gikk vekk fra siden og lukket nettleseren på mobilen var det fremdeles registrert at eg var inne.
Selv etter denne sanntidstesten var utført forble antall besøkende stående på samme tallet som når eg logget på.
Hva annet har Google Analytics å by på sett opp mot min blogg?
Min blogg er en IT-blogg og det er et ganske stort nedslagsfelt. GA kan gi informasjon om nettleser, operativsystem, nettverk(tjenesteleverandør), om det er mobil eller nettbrett. Kombinert med informasjon om kjønn og alder og hvilke av mine innlegg som får mange treff kan eg skreddersy hva eg bør skrive om. Hvis disse dataene forteller at den største kategorien er nettbrett brukere med safari nettleser i alderen 18-24 som leser om apper eg har skrevet om, har eg et ganske klart bilde av hva som fenger mine lesere.
Igjen, her hadde det vært kjekt å sett på tall fra oppstarten av bloggen. Spesielt siden mine temaer har variert mellom testing av tjenester, apper, programmering, sosiale medier (mye belyst pga HiST sine øvinger)
Igjen, her hadde det vært kjekt å sett på tall fra oppstarten av bloggen. Spesielt siden mine temaer har variert mellom testing av tjenester, apper, programmering, sosiale medier (mye belyst pga HiST sine øvinger)
Ser vi på Google Analytics funksjonelt sett har GA noen ting eg som privat bruker ikke kommer til å bruke (ikke ofte iallefall), men som eg ser verdien av i forretningsøyemed
Man kan sende interessante statistikker med Epost eller få de gjort om til PDF filer. Dette er positivt da det gir muligheten i forretningssammenheng å sende ut tall AS IS til møtedeltakere på forhånd slik at de har et underlag før møtet.
Veien videre...
Kommer eg til å begynne å ta i bruk denne tjenesten? Ja, det tror eg at eg kommer til å gjøre. Eg har andre blogger og websider som eg kunne tenkt meg å fulgt med på (alt på et sted tankegang).
Om du er en erfaren Google Analytics bruker, eller har andre synspunkter og opplevelser enn meg på tjenesten setter eg stor pris på om du skriver noen ord i kommentarfeltet :)
Veien videre...
Kommer eg til å begynne å ta i bruk denne tjenesten? Ja, det tror eg at eg kommer til å gjøre. Eg har andre blogger og websider som eg kunne tenkt meg å fulgt med på (alt på et sted tankegang).
Om du er en erfaren Google Analytics bruker, eller har andre synspunkter og opplevelser enn meg på tjenesten setter eg stor pris på om du skriver noen ord i kommentarfeltet :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)