Setter et spørsmålstegn bak tittelen fordi eg ønsker at hver og en skal få tenke og mene sjøl ka de synes om dette.
Observerer at "alle" i dag har en mening om Facebooks sensur av et særdeles spesielt bilde som har en historie bak seg som man forventer at mennesker etter en del års skolegang skal kjenne til.
I og med at "alle" mener noe, og eg definitivt ikke kan eksluderes fra dette store fellesskapet, så kan vel eg og mene noe. Det er nok av de som har sagt hva de mener om selve sensuren, så eg skal mene noe annet. Bare for å se ting fra en litt annen vinkel. Og kanskje plante et lite tankefrø.
Facebook har blitt stort, faktisk så stort at det kan sies at de har fått verdensherredømme (sterkt ord, eg vet).
Kanskje, og kanskje nettopp av den grunn bør man se etter alternativer. Kanskje det er på tide å bryte ut av et mønster som begynner å bli litt for tydelig.
For hva er det Facebook i dag IKKE styrer / legger seg opp i ?
Det er nærmest umulig å finne noe som ikke er knyttet opp mot Facebook på en eller annen måte. Skal komme med noen eksempler over hva eg mener.
Har du bursdag? Facebook - påminnelser
Skal du handle inn noen varer og har søkt på dette i en søkemotor? Facebook - reklame
Søker du jobber? Facebook - reklame
Skal du selge noe? Facebook - du må iallefall ta en stilling til det
Problemer med en vare eller tjeneste? Facebook - er nok her du vil finne kundeservicen
Nyheter? Facebook - har ikke tall på hvor mange ganger eg har lest overskriftene på nyhetene først på facebook, før eg leser de på nettavisene som opprinnelig har publisert de.
Det er sikkert MANGE andre ting som du bruker Facebook til. Og det blir ikke mindre etterhvert som dette selskapet vokser. Og når vi snakker om å vokse. De vokser ikke bare ved at nye brukere lager seg konto, men de kjøper også opp og knytter andre selskaper til seg. Lager samarbeidsavtaler med andre og utnytter internettet og dets muligheter for alt det er verdt.
Dette kommer de til å fortsette å gjøre i årene fremover. Og de gjør det fordi de kan og fordi vi brukere tillater de å gjøre det, samtidig som vi kritiserer de for å sensurere og styre hva vi skal få lov til å gjøre.
Og egentlig kan vi ikke kritisere de for å gjøre det. For det er VI som bruker de, og det er gratis å bruke tjenesten (til en viss grad).
Til en viss grad fordi vi ser etterhvert alt det de krever tilbake.
Personlig kom eg borti Facebook for alvor i 2007. I den tiden var eg sammen med hun som senere skulle bli mor til mine to barn. Hun ytret den gang en stor skepsis til Facebook, og kanskje hadde hun rett. Eg velger iallefall å gi hun rett, med tanke på kordan Facebook har blitt i årene som har fulgt.
Men eg skal ikke svartmale mitt forhold til Facebook, for eg drar visst nytte av tjenesten på flere måter. Det å følge med på ka andre av mine venner og bekjente bedriver dagene sine med gir ofte inspirasjon til dagdrømmer og tidvis også ny lærdom. Turer de har dratt på, mat de har laget. For ikke å snakke om at eg har beholdt kontakten og også funnet igjen kontakten med mennesker som tidligere var en del av min barndom setter eg umåtelig stor pris på.
Og når det gjelder sosiale medier har eg også hatt gleden av det eg kaller for Cross-SoMe-friendship. I det begrepet legger eg at personer eg har blitt kjent med, for eksempel på Twitter, har funnet meg på Facebook og lagt meg til, og vice versa. DET er noe eg finner som en styrke med sosiale medier! Spesielt siden de forskjellige sosiale medier brukes til forskjellige ting (om man bruker de rett, vel og merke).
Det som egentlig fikk meg til å skrive dette innlegget er at eg tror tiden er inne for å komme med noe nytt. En ny Facebook. En konkurrent til dette selskapet som eg påstår har fått verdensherredømme på internett, iallefall innen sin sjanger. Og så er et store spørsmålet. Er det mulig å komme med noe nytt? Går det an å konkurrere med Facebook?
Eg tror det, selv om eg også ser at det er en stor jobb som må gjøres for å klare det. Men eg håper virkelig noen vil ta opp den ballen, ikke bare for sparke den videre til noen andre som kan sparke den videre. Men noen som kan ta et slikt prosjekt, løfte det opp og gi det en ende-til-ende prioritering.
Og når det er sagt, eller i dette tilfellet skrevet, så tar eg gjerne i mot en invitasjon til å være testbruker. For det er i denne verden eg er logget på. Du finner meg selvfølgelig på sosiale medier, og forhåpentligvis fremdeles på Facebook, om eg ikke på grunn av dette blir sensurert....
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
Viser innlegg med etiketten twitter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten twitter. Vis alle innlegg
fredag 9. september 2016
tirsdag 3. juni 2014
Følgere på Twitter
HEisanN!
Har de siste dagene sittet og fulgt med på hva som kommer inn av følgere på Twitter, og samtidig prøvd å gjøre meg opp min egen mening om hvem og hva eg ønsker å følge med på videre selv.
Uten å ha noe klar oppdeling av følgere ser eg noen spesielle kategorier som skiller seg ut:
Spammere
Disse er twitterbrukere som man oppdager ganske fort i twitter-feeden sin. Det hagler inn med meldinger i hytt og dynevær og på intervallet mellom en del av meldingene kan man bare anta at de bruker en auto twitter bot av noe slag.
Følger-bruk og kast
Dette er en veldig interessant gruppe. Disse følger folk en dag eller to (til vedkommende følger de tilbake) for så å Avfølge de igjen. Du vil ganske typisk kjenne de igjen på at de har veldig mange følgere, men følger ikke så veldig mange tilbake.
Samme firma, mange twitterkontoer
Dette er kanskje den mest underlige kategoriene. Opplevde i helgen som var å bli fulgt av samme firma, som hadde opprettet ikke mindre enn 8 forskjellige twitterkontoer, kun med bittesmå endringer. Alle hadde samme firmalogo og firmanavn, men en bitte liten endring i undertittel. For å være hyggelig tilbake fulgte eg de 3 første, men når eg så at det begynte å samle seg et lite fotballag så forsvant interessen min fort.
Har de siste dagene sittet og fulgt med på hva som kommer inn av følgere på Twitter, og samtidig prøvd å gjøre meg opp min egen mening om hvem og hva eg ønsker å følge med på videre selv.
Uten å ha noe klar oppdeling av følgere ser eg noen spesielle kategorier som skiller seg ut:
Spammere
Disse er twitterbrukere som man oppdager ganske fort i twitter-feeden sin. Det hagler inn med meldinger i hytt og dynevær og på intervallet mellom en del av meldingene kan man bare anta at de bruker en auto twitter bot av noe slag.
Følger-bruk og kast
Dette er en veldig interessant gruppe. Disse følger folk en dag eller to (til vedkommende følger de tilbake) for så å Avfølge de igjen. Du vil ganske typisk kjenne de igjen på at de har veldig mange følgere, men følger ikke så veldig mange tilbake.
Samme firma, mange twitterkontoer
Dette er kanskje den mest underlige kategoriene. Opplevde i helgen som var å bli fulgt av samme firma, som hadde opprettet ikke mindre enn 8 forskjellige twitterkontoer, kun med bittesmå endringer. Alle hadde samme firmalogo og firmanavn, men en bitte liten endring i undertittel. For å være hyggelig tilbake fulgte eg de 3 første, men når eg så at det begynte å samle seg et lite fotballag så forsvant interessen min fort.
Følger deg, men snakker neppe ditt språk
Denne finner eg og ganske interessant. Veldig mange twitterbrukere fra land som USA (spesielt USA) og personer med indisk utseende, pluss en del utenlandske firma velger å følge deg, men når du sjekker Deres twittring er det ikke noe på ditt språk. Har en mistanke om at flere her kunne vært under Følger-bruk og kast kategorien.
Men så har du de følgerne som faktisk er reelle følgere, som tar diskusjonen med deg når du legger ut noe, og som er med på å bygge opp ditt twitter nettverk. Og kombinerer man disse med at de har god humor, entusiasme, samme interesse som deg så har du noen som faktisk er verdt å følge tilbake. I et sosialt media som Twitter er, er det viktig å knytte til seg de rette profilene.
Som eg har nevnt i mine tidligere blogger er facebook mine venner, og twitter resten av verden. Og du har lov å velge vekk de som ikke gir deg noe.
Hva får meg til å velge vekk noen på twitter?
Er kanskje gammeldags, men eg føler meg direkte ufin de få gangene eg velger å Avfølge noen på twitter. Blir nesten som å si at man ikke liker de. Og det er ikke hyggelig å si til noen. Selv om det av og til faktisk er realiteten.
Før eg velger å følge noen går eg inn og ser på profilen Deres. Er de interessert i lederskap? Økonomi? IT? Har de eget firma? Hva skriver de om? Oppfører de seg fint?
Det er ingen hemmelighet at mennesker endres over tid, holdninger endres, man kan ha dårlige dager... Slike ting kan man forstå, men når de går over til å spre holdninger som ikke samsvarer med mine, da er det ikke lenger interessant å følge med på hva de skriver.
Nevnte såvidt i min løse klassifisering av grupper lenger oppe spammere. Hvis den eneste grunnen til at de har begynt å følge deg er for å sende masse spam til deg går iallefall eg fort lei. Melding på melding med linker til metervis med sider de mener du skal lese som ender opp med at du skal kjøpe et av Deres produkter; som du bare MÅ HA for å være med på det mest trendy..!
Konklusjonen min etter å ha fulgt twitter nøye de siste dagene er:
1. Vær kritisk på hvem du skal følge, ikke følg noen automatisk fordi de følger deg
2. Bruk litt tid, hver uke, på å følge med på hva som skjer på din twitter feed
3. Avfølg twitterkontoer hvis de ikke lengre er interessante
4. Hvis du deltar aktivt i en diskusjon over en eller flere kvelder kan du være sikker på at du får følgere
5. Fjern varslinger til mail om du er inne på twitter mer enn 1 gang for dagen. ;)
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
onsdag 30. oktober 2013
Twitter, blogginnlegg, kommentarer og Hvorfor det?
Påstand: Mange sprer lenker til sine blogginnlegg.
Hvorfor det?
Eg gjør det sjøl, og eg gjør det av den enkle grunn at eg oppfatter Twitter som "resten av verden", med det mener eg at eg når alle de andre eg ikke når med å poste på facebook (som eg naturligvis OGSÅ gjør).
En annen grunn er at det er veldig enkelt å retweete en melding på twitter og spre den videre til sitt eget nettverk, noe som eg anser som en styrke, og som en sterk bidragsyter til å komme jorden rundt på under 80 sekunder.
Når det gjelder kommentarer på Twitter kontra kommentarer på selve bloggen.
Fordeler med at noen kommenterer det på Twitter blir litt på samme grunnlag som at de retweeter meldingen, andre ser at de har kommentert og kaster seg gjerne på "diskusjonen" og sprer tvitringen på den måten til sine nettverk, noe som gjør at flere kanskje ønsker å lese blogginnlegget. Noe som for min del taler litt i mot twitter kommentarer (i det lange løp) er at etter en stund forsvinner det inn i historikken. Det er gjerne ikke synlig etter en liten stund, om mottakeren har stor trafikk på sin feed.
På selve bloggen blir dette annerledes. For det første har man ikke begrensningen som twitter har med 140 tegn. Om man VIRKELIG ønsker å gi en saklig og god tilbakemelding til den som har skrevet kan man det på bloggen. På 140 tegn blir det for det meste i stikkordsform.
Eg tror folk er enkle, de ønsker i pose og sekk. Ja, takk tause Birgitte, begge deler, takk!
Men personlig, hvis eg skal velge mellom to goder, så foretrekker eg at kommentarene legges på bloggen.
Om du har egne meninger om samme tema er det plass til en kommentar i feltet under, ellers kan alle mine blogginnlegg på twitter retweetes når det passer. ;)
Hvorfor det?
Eg gjør det sjøl, og eg gjør det av den enkle grunn at eg oppfatter Twitter som "resten av verden", med det mener eg at eg når alle de andre eg ikke når med å poste på facebook (som eg naturligvis OGSÅ gjør).
En annen grunn er at det er veldig enkelt å retweete en melding på twitter og spre den videre til sitt eget nettverk, noe som eg anser som en styrke, og som en sterk bidragsyter til å komme jorden rundt på under 80 sekunder.
Når det gjelder kommentarer på Twitter kontra kommentarer på selve bloggen.
Fordeler med at noen kommenterer det på Twitter blir litt på samme grunnlag som at de retweeter meldingen, andre ser at de har kommentert og kaster seg gjerne på "diskusjonen" og sprer tvitringen på den måten til sine nettverk, noe som gjør at flere kanskje ønsker å lese blogginnlegget. Noe som for min del taler litt i mot twitter kommentarer (i det lange løp) er at etter en stund forsvinner det inn i historikken. Det er gjerne ikke synlig etter en liten stund, om mottakeren har stor trafikk på sin feed.
På selve bloggen blir dette annerledes. For det første har man ikke begrensningen som twitter har med 140 tegn. Om man VIRKELIG ønsker å gi en saklig og god tilbakemelding til den som har skrevet kan man det på bloggen. På 140 tegn blir det for det meste i stikkordsform.
Eg tror folk er enkle, de ønsker i pose og sekk. Ja, takk tause Birgitte, begge deler, takk!
Men personlig, hvis eg skal velge mellom to goder, så foretrekker eg at kommentarene legges på bloggen.
Om du har egne meninger om samme tema er det plass til en kommentar i feltet under, ellers kan alle mine blogginnlegg på twitter retweetes når det passer. ;)
tirsdag 22. oktober 2013
Forstå mekanismene i nettverksbygging med Twitter
Vil du fortsette å lese bloggen min? Følg meg på Twitter! @Brumleb
Kunne like gjerne tatt deg i hånden, spurt deg om hvordan du har det og hva du har opplevd i det siste. Men i stedet er eg en ung mann i 2013 som selger deg mitt digitale jeg! En sjel og en skjorte med en digital profil i et sosialt nettverk kalt twitter. Som med bilde av en fugl helt klart gir inntrykk av at her er det konstant aktivitet i form av kvitring.
Men hva ligger bak? Hva skal man kvitre om? Og hvordan skal man få folk til å høre på seg? Hvordan skal man etterhvert få flere til å høre på seg?
Førsteinntrykket er gjerne at dette er enda et sted på nettet der veldig mange rare mennesker bare sier utrolig mye rart. Og innimellom er vel det kanskje også sant...
Men med riktig fokus og litt innsats tror eg man kan oppnå å komme i kontakt med de rette menneskene og få positivt utbytte av det å knytte seg til Twitter.
I tidligere blogginnlegg om Sosiale Medier har eg uttalt at eg sprer linker til mine blogginnlegg på Facebook for å nå mine venner, og på Twitter for å nå resten av verden. Og det står eg fast ved fremdeles, selv om eg gjerne ser verdien av å ha de rette følgerne på twitter.
Du har endelig bestemt deg! Du skal være med!
Allerede før du starter bør du ha en tanke om hvem du skal være på twitter. Hvorfor du skal være der.
Å lage seg en god profil som beskriver den man er og det man vil med twitter kontoen sin er viktig!
Thomas Moen, en kjent profil innen Sosiale Medier har valgt å presentere seg slik:
Når man knytter seg opp mot twitter for første gang får man mange forslag til mulige profiler man kan følge, basert på interesser. Spør du meg er det aller viktigste at man søker å finne sin familie, venner og kjente. Sjansen for at disse menneskene velger å følge deg tilbake er større enn blant noen andre. Og det er jo ikke utenkelig at de har folk de følger som kjenner deg. Det kan iallefall være verdt å sjekke ut om de har følgere som du føler kan være verdt å legge til din egen liste.
De fleste av oss, iallefall mange av oss har en jobb der vi har gode kolleger, så om du kategoriserer familie og venner fra kolleger, så kan kolleger godt være neste kategori mennesker du søker opp og ønsker å følge. Også her er sjansen for at de vil følge deg tilbake veldig stor. I tillegg vil du få en annen bonus her. Mennesker man jobber med har sannsynligvis flere likhetstrekk med deg enn at de jobber på samme sted. Mange verdifulle impulser å hente her!
Til nå har vi kun fulgt nære relasjoner. Og om eg skal tippe så har du no kanskje mellom 20 og 50 mennesker du følger. Alle disse får melding om at de har en ny person som følger seg.
Dette kan være et godt tidspunkt å starte kommunikasjon (kvitring) på Twitter. Og her kan du godt ha tenkt litt gjennom HVA du ønsker å bruke din kvitring til. For min egen del har promotering av mine egne blogger, og linking av sider som omtaler temaer eg interesserer meg for hvert det som har preget min tid på twitter. Kanskje du har noe du brenner for?
Etter et par meldinger på twitter (se på det som første dag på jobb der du skal frem og si "hei! mitt navn er Brumle, og mitt interessefelt er blogging, webutvikling og hacking *kremt*") er du klar for å legge til noen flere på listen over mennesker du ønsker å følge.
Vi har alle noen personer fra media som vi har fått et godt inntrykk av, eller som vi liker spesielt å lese om. Statsminisiteren , en annen politiker, en investor eller kanskje en artist. Dette er personer som mest sannsynligvis ikke vil følge deg igjen, iallefall ikke med det første. (Mitt personlige inntrykk). Ikke noen grunn for å ikke legge de til. Kanskje du som eg har interesser for IT, vil det ikke da være naturlig å få med seg hva de som skal styre IT-Norge de neste årene har å komme med?
Når du har lagt disse til bør du etterhvert ha fått en solid liste med mennesker å følge. Noe som samtidig gir deg en mulighet til å se, og forstå HVORDAN man skal kommunisere godt på Twitter. Noe som kan være lurt å gjøre før man legger til de som virkelig betyr noe i samlingen sin. De som antagelig vil være bidragsytere til at du virkelig får mange følgere.
Innenfor alle fagfelt, interessefelt er det noen store profiler. Og du finner de alle på twitter, hver du sikker. Kanskje du vet navnet på de allerede FØR du har laget deg en profil. Når du har twitret en stund, bygget deg opp en portefølje med gode twittermeldinger og føler deg komfortabel (jada, eg kan like godt si avhengig) er det på tide å legge disse til.
Det er klart man kan bygge seg et stort nettverk med følgere ved å følge masse mennesker, en viss prosentandel vil uansett følge folk som følger seg. Men skal du ha en trofast følgerskare (og det er kanskje litt av poenget?) må man være aktiv. Skrive gode twittermeldinger om ting som interesserer andre, linke til gode sier, svare når folk spør og ikke minst retweete meldinger man selv finner interessant. Slikt vil bli lagt merke til.
Så langt har det meste dreiet seg om at DU Følger andre. Men hva når andre begynner å følge deg? Uten at du har fulgt de først? Har du lurt på Koffor de har valgt å følge deg? Årsaken kan være så enkel som at Dere har felles interesser? Det ville nesten være frekt å ikke følge de tilbake synes du ikke?
Med det som introduksjon har man allerede kommet langt inn på kriterier for å følge noen på twitter.
HVORFOR følge noen? Eller i noen tilfeller hvorfor IKKE?
For meg er ett av de viktigste kriteriene for å følge en person innholdet i meldingene. Informasjon om at de har løpt opp Stoltzekleiven, vasket bikkja og fylt bensin kan eg få min daglige dose av fra Facebook. Twitter meldinger som viser veien til gode blogginnlegg om sikkerhet på web, kryptering, intervjuer gjort med interessante personer tar eg gjerne i mot på twitter.
Det er klart at enkelte kommer innimellom med noen gode drypp, men det kan være verdt turen innom personens siste meldinger for å se om resten ligger i samme gate.
En annen ting er hvor ofte personen skriver på twitter. Om det kommer 1 interessant melding i måneden eller 15 meldinger i timen uten relevant innhold er kanskje ikke personen en gullgruve verdt å titte på. Om du vet at personen har vært på twitter i 2 måneder og antall meldinger allerede begynner å passere 2500 kan det fort bli litt i overkant mye, spesielt om du har lagt inn twitter-appen på mobilen for å følge.
Tidligere i blogginnlegget nevnte eg at man skulle følge "kjendiser" og at disse kanskje ikke følger tilbake. Og det er kanskje greit i de tilfellene. Men om du finner en som har de samme interesser som deg, og som tilsynelatende har mange følgere... Hvis vedkommende ikke følger så veldig mange tilbake... Ka tenker du om det? Det er "vanlig folkeskikk" om man kan bruke det uttrykket om oppførsel på sosiale medier å følge tilbake de som følger deg.
Ikke alle er verdt å følge...
Her er fem eg følger og som eg kan anbefale deg å følge om du er ny på Twitter og vil se hvordan disse kommuniserer:
Kunne like gjerne tatt deg i hånden, spurt deg om hvordan du har det og hva du har opplevd i det siste. Men i stedet er eg en ung mann i 2013 som selger deg mitt digitale jeg! En sjel og en skjorte med en digital profil i et sosialt nettverk kalt twitter. Som med bilde av en fugl helt klart gir inntrykk av at her er det konstant aktivitet i form av kvitring.
Men hva ligger bak? Hva skal man kvitre om? Og hvordan skal man få folk til å høre på seg? Hvordan skal man etterhvert få flere til å høre på seg?
Førsteinntrykket er gjerne at dette er enda et sted på nettet der veldig mange rare mennesker bare sier utrolig mye rart. Og innimellom er vel det kanskje også sant...
Men med riktig fokus og litt innsats tror eg man kan oppnå å komme i kontakt med de rette menneskene og få positivt utbytte av det å knytte seg til Twitter.
I tidligere blogginnlegg om Sosiale Medier har eg uttalt at eg sprer linker til mine blogginnlegg på Facebook for å nå mine venner, og på Twitter for å nå resten av verden. Og det står eg fast ved fremdeles, selv om eg gjerne ser verdien av å ha de rette følgerne på twitter.
Du har endelig bestemt deg! Du skal være med!
Allerede før du starter bør du ha en tanke om hvem du skal være på twitter. Hvorfor du skal være der.
Å lage seg en god profil som beskriver den man er og det man vil med twitter kontoen sin er viktig!
Thomas Moen, en kjent profil innen Sosiale Medier har valgt å presentere seg slik:
Når man knytter seg opp mot twitter for første gang får man mange forslag til mulige profiler man kan følge, basert på interesser. Spør du meg er det aller viktigste at man søker å finne sin familie, venner og kjente. Sjansen for at disse menneskene velger å følge deg tilbake er større enn blant noen andre. Og det er jo ikke utenkelig at de har folk de følger som kjenner deg. Det kan iallefall være verdt å sjekke ut om de har følgere som du føler kan være verdt å legge til din egen liste.
De fleste av oss, iallefall mange av oss har en jobb der vi har gode kolleger, så om du kategoriserer familie og venner fra kolleger, så kan kolleger godt være neste kategori mennesker du søker opp og ønsker å følge. Også her er sjansen for at de vil følge deg tilbake veldig stor. I tillegg vil du få en annen bonus her. Mennesker man jobber med har sannsynligvis flere likhetstrekk med deg enn at de jobber på samme sted. Mange verdifulle impulser å hente her!
Til nå har vi kun fulgt nære relasjoner. Og om eg skal tippe så har du no kanskje mellom 20 og 50 mennesker du følger. Alle disse får melding om at de har en ny person som følger seg.
Dette kan være et godt tidspunkt å starte kommunikasjon (kvitring) på Twitter. Og her kan du godt ha tenkt litt gjennom HVA du ønsker å bruke din kvitring til. For min egen del har promotering av mine egne blogger, og linking av sider som omtaler temaer eg interesserer meg for hvert det som har preget min tid på twitter. Kanskje du har noe du brenner for?
Etter et par meldinger på twitter (se på det som første dag på jobb der du skal frem og si "hei! mitt navn er Brumle, og mitt interessefelt er blogging, webutvikling og hacking *kremt*") er du klar for å legge til noen flere på listen over mennesker du ønsker å følge.
Vi har alle noen personer fra media som vi har fått et godt inntrykk av, eller som vi liker spesielt å lese om. Statsminisiteren , en annen politiker, en investor eller kanskje en artist. Dette er personer som mest sannsynligvis ikke vil følge deg igjen, iallefall ikke med det første. (Mitt personlige inntrykk). Ikke noen grunn for å ikke legge de til. Kanskje du som eg har interesser for IT, vil det ikke da være naturlig å få med seg hva de som skal styre IT-Norge de neste årene har å komme med?
Når du har lagt disse til bør du etterhvert ha fått en solid liste med mennesker å følge. Noe som samtidig gir deg en mulighet til å se, og forstå HVORDAN man skal kommunisere godt på Twitter. Noe som kan være lurt å gjøre før man legger til de som virkelig betyr noe i samlingen sin. De som antagelig vil være bidragsytere til at du virkelig får mange følgere.
Innenfor alle fagfelt, interessefelt er det noen store profiler. Og du finner de alle på twitter, hver du sikker. Kanskje du vet navnet på de allerede FØR du har laget deg en profil. Når du har twitret en stund, bygget deg opp en portefølje med gode twittermeldinger og føler deg komfortabel (jada, eg kan like godt si avhengig) er det på tide å legge disse til.
Det er klart man kan bygge seg et stort nettverk med følgere ved å følge masse mennesker, en viss prosentandel vil uansett følge folk som følger seg. Men skal du ha en trofast følgerskare (og det er kanskje litt av poenget?) må man være aktiv. Skrive gode twittermeldinger om ting som interesserer andre, linke til gode sier, svare når folk spør og ikke minst retweete meldinger man selv finner interessant. Slikt vil bli lagt merke til.
Så langt har det meste dreiet seg om at DU Følger andre. Men hva når andre begynner å følge deg? Uten at du har fulgt de først? Har du lurt på Koffor de har valgt å følge deg? Årsaken kan være så enkel som at Dere har felles interesser? Det ville nesten være frekt å ikke følge de tilbake synes du ikke?
Med det som introduksjon har man allerede kommet langt inn på kriterier for å følge noen på twitter.
HVORFOR følge noen? Eller i noen tilfeller hvorfor IKKE?
For meg er ett av de viktigste kriteriene for å følge en person innholdet i meldingene. Informasjon om at de har løpt opp Stoltzekleiven, vasket bikkja og fylt bensin kan eg få min daglige dose av fra Facebook. Twitter meldinger som viser veien til gode blogginnlegg om sikkerhet på web, kryptering, intervjuer gjort med interessante personer tar eg gjerne i mot på twitter.
Det er klart at enkelte kommer innimellom med noen gode drypp, men det kan være verdt turen innom personens siste meldinger for å se om resten ligger i samme gate.
En annen ting er hvor ofte personen skriver på twitter. Om det kommer 1 interessant melding i måneden eller 15 meldinger i timen uten relevant innhold er kanskje ikke personen en gullgruve verdt å titte på. Om du vet at personen har vært på twitter i 2 måneder og antall meldinger allerede begynner å passere 2500 kan det fort bli litt i overkant mye, spesielt om du har lagt inn twitter-appen på mobilen for å følge.
Tidligere i blogginnlegget nevnte eg at man skulle følge "kjendiser" og at disse kanskje ikke følger tilbake. Og det er kanskje greit i de tilfellene. Men om du finner en som har de samme interesser som deg, og som tilsynelatende har mange følgere... Hvis vedkommende ikke følger så veldig mange tilbake... Ka tenker du om det? Det er "vanlig folkeskikk" om man kan bruke det uttrykket om oppførsel på sosiale medier å følge tilbake de som følger deg.
Ikke alle er verdt å følge...
Her er fem eg følger og som eg kan anbefale deg å følge om du er ny på Twitter og vil se hvordan disse kommuniserer:
Det å observere disse kan i seg selv gi et inntrykk av hvordan man kommuniserer godt på Twitter.
Avslutningsvis velger eg å svare på følgende 2 spørsmål:
Hvorfor er nettverk viktige for folk?
Mellommenneskelige
forhold har alltid vært viktig. Nå i en verden med digital kommunikasjon og apparater
kanskje mer enn før. Nettverk gir en
følelse av tilhørighet, at man er en del av noe. Men bortsett fra den psykologiske
delen av det så er det en arena for henting og deling av informasjon. Og det
går raskt. Om en i familien for eksempel kjøper seg en ny bil og deler det på
facebook/twitter så er sjansen større for at flere får det med seg innen de
neste 5 minuttene enn om man tar ringerunden.
Hvorfor er nettverk og relasjoner viktig for virksomheter?
Det er
ingen tvil om at et stort nettverk og gode relasjoner også er viktig for
virksomheter. Nettverk og relasjoner kan for mange virksomheter være
forskjellen mellom å overleve eller ikke. Det å være tilgjengelig når kundene
ønsker kontakt, det å kunne svare kundene på de arenaene kundene befinner seg
på. Før i tiden når man leste faget markedsføring var begreper som word-of-mouth
beskrevet med at; kunder snakker sammen. Én misfornøyd kunde kan fort bli til
ti. Hvor mange misfornøyde kunder kan du ha før du da har hundre misfornøyde.
Sett med dagens øyne på det problemet virker det nesten latterlig at det ble i
det hele tatt snakket om. Om en
gjennomsnittlig bruker av enten facebook eller twitter på riktig tid på døgnet
melder om elendig service fra et firma (for eksempel fredag ettermiddag etter
stengetid) kan realiteten fort være at de åpner kontorene mandag morgen med
langt mer enn 10 misfornøyde kunder. Det går raskt og det fanges generelt opp
av veldig mange flere enn før. Og dette har bedrifter begynt å forstå
betydningen av. Noe som medfører at mange ansetter egne folk til å behandle
kunder på sosiale arenaer. Det å fange opp slikt og behandle det til rett tid
på rett måte har nesten blitt like viktig som å selge nye produkter til nye
kunder.
Abonner på:
Innlegg (Atom)