DropBox
I fjor i Oktober/November gikk eg til anskaffelse av en iPhone, kun fordi min kjære hadde en og det var et konsept som appellerte til meg. Og som en del andre før meg så var det første eg spurte venner og bekjente: "Hvilke app'er bør eg laste ned?"
En av mine tidligere kollegaer svarte at han kunne ikke klare seg uten sin DropBox, ikke at det på noen måte gikk inn hos denne gutten. Men i løpet av et par uker har DropBox vært en del av leksjonene på høyskolen og interessen for å gi produktet en sjanse økte betraktelig.
Hva er DropBox og hvorfor bruke tiden sin på å lese om det?
Selv om eg har lagt det inn som et tema under samarbeidsverktøy så er det ikke utelukkende kun det man kan bruke det til. Men man kan bruke det til det og.
Og selv om ordene samarbeid og verktøy høres aldri så business aktig ut så er ikke dette en tjeneste kun for forretningsmenn i svart dress. Et godt samarbeid hører hjemme, også i hjemmet.
DropBox er som sagt en tjeneste. Der man kan lagre sine filer trygt hos et selskap som har en større serverpark. Du kan nesten se på det som en digital bankboks som du kan få tilgang til fra alle de apparater du har valgt å knytte opp mot ditt unike brukernavn.
Det eg gjorde for å teste var å installere programvaren på min bærbare pc (som ikke føles spesielt bærbar i motsetning til min iPhone), der eg også installerte en app fra DropBox. Når man installerer DropBox på pc'en oppretter den en egen mappe som legges på desktopen. Slik at man kan benytte drag 'n drop for å legge inn filer, som i en hvilken som helst annen mappe. Eg satt på min maskin og la inn et lite dokument, tok opp min iPhone, synkroniserte den mot mappene og fant dokumentet eg hadde lagt inn. Og her snakker vi om svært få sekunder.
Med andre ord, eg kan ta med meg dokumentene uansett hvor eg er. Og om eg skulle få ødelagt min pc eller om eg skulle være på reise og ende opp med tomt batteri på mobilen, kan eg bare finne meg en annen pc med nett tilgang og logge meg inn via en vanlig nettleser.
Hva har dette med samarbeid å gjøre? Så langt ingenting, men om vi går litt videre så kan man opprette egne mapper som man kan velge å dele. Eg ba min kjære skaffe seg en konto og installere appen på sin mobil. Og så gikk eg og definerte en mappe inne på DropBox der vi begge har tilgang. Det vil si at eg kan dra på tur, ta et bilde, legge det inn i mappen vår og hun kan sitte trygt i sofaen og se ka eg har tatt bilde av. Uten at dette fyller opp mailbokser eller tar lagringsplass fra hennes iPhone.
DropBox kommer med en gratis konto på 2 GB og om man verver venner får man 250 mb til. Så selv om man bruker DropBox en del har man rimelig mye plass. Og det går an å få mer.
Om man ser det fra andre vinklinger som studier, prosjekter eller små firmaer som gjerne er avhengige av at flere trenger rask tilgang til informasjon ser vi fort hvor samarbeidsaspektet kommer inn her.Alle som er tilknyttet mappen kan raskt se dokumentet fra sitt eget apparat.
Til slutt en liten videosnutt:
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
fredag 27. april 2012
tirsdag 24. april 2012
Reisen til Linux Indre I
Eg som mange andre har gått veien fra Commodore 64, via Amiga 500 og over til pc'ens verden. Og for de fleste av oss har veien inn i hjertet av Microsoft vært den raskeste og enkleste. Kanskje nettopp fordi de fleste av oss har litt kunnskap om produktene til MS. Eller kanskje fordi vi ikke ble opplyst om at vi hadde et valg. Kanskje vi ikke hadde det.
Etter ca et år i arbeidslivet, dvs ca for 14 år siden, møtte eg på en kollega som begynte å snakke om andre ting enn DOS og Windows 3.1, stort sett annet enn produktene til nevnte selskap. En ny og spennende verden kom sakte til syne. Linux, noe nytt og spennende, men også veldig komplisert. Så interessen dalte fort. Men eg kom i det minste så langt at eg fikk installert en utgave. I det minste...
Årene har gått og eg har blitt kjent med stort sett alle utgaver og varianter av Windows.
Som eg tidligere har nevnt i bloggen så har eg denne våren startet å gå en vei, som eg virkelig har lyst å gå til endes, i retning av en IT utdannelse. Atter en gang blir Linux et tema som man hører mye om, man leser om det og man oppdager nye personer i sitt nettverk som vet og kan noe om temaet, og ilden tennes på nytt.
Så her forleden dag fant eg ut at eg skulle rydde litt i gammel "IT-skrot" og se om eg hadde en gammel test pc og litt utstyr så eg kunne få testet ut en ny runde med Linux. Samtidig har praten gått ivrig med andre for å undersøke hva som kan være verdt å teste.
Pc og skjerm er tatt ned fra loftet, med tilhørende kabler og ekstrautstyr som måtte trenges for å få en pc opp og gå. En av de mulige store og utfordrende bauger her var jo om maskinen i det hele tatt virket. Den har ikke vært påslått på mange mange år. Test 1 Suksess!
Ubuntu er lastet ned som .iso-fil og brent på plate. Ikke nok med at man plutselig skal gjøre noe man ikke er vant til å drive med, men man blir også anbefalt å laste ned nye programmer for å få brent cd platen man skal installere fra. For de spesielt interesserte så har eg brukt InfraRecorder. Og til slutt ble Ubuntu installert! Suksess nummer to. Det er noe eget med minnet om at ting var vanskelig før og plutselig virker det veldig enkelt. Men for en som har brukt nesten utelukkende kun andre operativsystemer så er dette en overgang.
Til tross for at Linux har kommet med diverse grafiske brukergrensesnitt er Linux fremdeles Linux med andre benevnelser og filformater enn det man er vant til. Og det å gjøre noe er ikke det samme som å slå på en av de andre maskinene man har tilgang til.
Så på mange måter står man litt på bar bakke. Føler seg litt naken. Mange vil vel da spørre om hvorfor man ønsker å gjøre noe slikt?
Og svaret er, for min egen del, et ønske om å lære noe. Noe nytt!
I tiden fremover er målet å få brukt litt av min tid til å lære om Linux.
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
Etter ca et år i arbeidslivet, dvs ca for 14 år siden, møtte eg på en kollega som begynte å snakke om andre ting enn DOS og Windows 3.1, stort sett annet enn produktene til nevnte selskap. En ny og spennende verden kom sakte til syne. Linux, noe nytt og spennende, men også veldig komplisert. Så interessen dalte fort. Men eg kom i det minste så langt at eg fikk installert en utgave. I det minste...
Årene har gått og eg har blitt kjent med stort sett alle utgaver og varianter av Windows.
Som eg tidligere har nevnt i bloggen så har eg denne våren startet å gå en vei, som eg virkelig har lyst å gå til endes, i retning av en IT utdannelse. Atter en gang blir Linux et tema som man hører mye om, man leser om det og man oppdager nye personer i sitt nettverk som vet og kan noe om temaet, og ilden tennes på nytt.
Så her forleden dag fant eg ut at eg skulle rydde litt i gammel "IT-skrot" og se om eg hadde en gammel test pc og litt utstyr så eg kunne få testet ut en ny runde med Linux. Samtidig har praten gått ivrig med andre for å undersøke hva som kan være verdt å teste.
Pc og skjerm er tatt ned fra loftet, med tilhørende kabler og ekstrautstyr som måtte trenges for å få en pc opp og gå. En av de mulige store og utfordrende bauger her var jo om maskinen i det hele tatt virket. Den har ikke vært påslått på mange mange år. Test 1 Suksess!
Ubuntu er lastet ned som .iso-fil og brent på plate. Ikke nok med at man plutselig skal gjøre noe man ikke er vant til å drive med, men man blir også anbefalt å laste ned nye programmer for å få brent cd platen man skal installere fra. For de spesielt interesserte så har eg brukt InfraRecorder. Og til slutt ble Ubuntu installert! Suksess nummer to. Det er noe eget med minnet om at ting var vanskelig før og plutselig virker det veldig enkelt. Men for en som har brukt nesten utelukkende kun andre operativsystemer så er dette en overgang.
Til tross for at Linux har kommet med diverse grafiske brukergrensesnitt er Linux fremdeles Linux med andre benevnelser og filformater enn det man er vant til. Og det å gjøre noe er ikke det samme som å slå på en av de andre maskinene man har tilgang til.
Så på mange måter står man litt på bar bakke. Føler seg litt naken. Mange vil vel da spørre om hvorfor man ønsker å gjøre noe slikt?
Og svaret er, for min egen del, et ønske om å lære noe. Noe nytt!
I tiden fremover er målet å få brukt litt av min tid til å lære om Linux.
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
mandag 23. april 2012
Opplevd Kundeservice
Har i mange år sittet foran datamaskinen både hjemme og på jobb, og det er spesielt fra jobben eg kjenner meg igjen som den stakkars personen (neida, det er ikke synd i meg...) som skal prøve å forstå hva i all verden er det egentlig kunden trenger hjelp til. Men innimellom må man bare innse at man er den som trenger hjelp. Frustrerende nok som det er.
For knappe ti dager siden opplevde eg at mailen min ble stengt, grunnet utelatt betaling. Jada.... Vi har alle vært der, nesten alle iallefall. Fakturaen blir tilsendt på en mailkonto som eg ikke bruker for ofte og... Unnskyldningene kan fort ende opp som fjøren som ble til ti høns.
Stengt mailkonto fører OFTE til at man husker på å betale fakturaen igjen. Også i mitt tilfelle.
Betaler og sender en mail der eg spør det firmaet eg har domene og mailen min hos, om de kan være så snill å gjenåpne. Og får kjapt svar på at alt er OK igjen. Som om ingenting hadde skjedd.
Eg kommer hjem og prøver å sende mail til min kjære som er fremdeles på jobb. Nei, feil med SMTP server!! Erfaren som eg er fra kundeservice VET eg at ting kan ta tid, og bestemmer meg for å gi de litt mer tid.
Neste dag kommer og eg får heller ikke da sendt mail.
Feilmeldingen eg får og det at dette HAR virket får meg til å forstå situasjonen slik at det er de andre sin feil! Dårlig kundeservice og andre kjente feiltolkninger kommer frem i pannen. Det hele topper seg når firmaet benekter at de har feil og ber om mitt PASSORD for å hjelpe! Vi har alle lest overalt i alle medier som mener å kunne noe om sikkerhet at man gir ikke passordet bort til noen som helst, uansett grunn.
Så i kveld, bare for å ha alt på det rene, ti dager etter eg begynte å klage, så begynner eg å sjekke ka som ligger ute av informasjon, generelt og spesielt ifht min leverandør av tjenester.
Eg finner da ut at mange ISP'er. Og ka er no en ISP? Kort forklar; en Internet Service Provider. Mange ISP'er har stengt port 25. Pfft... Gjelder vel ikke meg vel? Jaja... vi kan sjekke ka brannmuren sier. Utgående SMTP skal gå på port 25 om ikke annet er satt. Å søren... Jaja, vi endrer dette og så er alt bra, tenkte denne gutten.
Etter å ha endret, lagret og prøvd på ny, fant eg ut at DER var ikke det som var mitt problem. Ferdig med den generelle biten.
Over på den spesielle. Eg sjekket opp mot min egen leverandør for å se om de hadde noe å si om innstillinger. Javisst! Mail skal sendes på en gitt port, og der fantes faktisk en beskrivelse for hvordan dette skulle løses! Saken er at dette har eg jo gjort, for noen år siden!
Når alt kom til alt viste det seg at port innstillingene på min mail klient var blitt satt til 0. Må innrømme at eg da etterhvert følte trang for å gi en stakkars servicemann min beklagelse for ikke å ha skjønt at han hadde gjort og kunne utføre sin jobb.
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
For knappe ti dager siden opplevde eg at mailen min ble stengt, grunnet utelatt betaling. Jada.... Vi har alle vært der, nesten alle iallefall. Fakturaen blir tilsendt på en mailkonto som eg ikke bruker for ofte og... Unnskyldningene kan fort ende opp som fjøren som ble til ti høns.
Stengt mailkonto fører OFTE til at man husker på å betale fakturaen igjen. Også i mitt tilfelle.
Betaler og sender en mail der eg spør det firmaet eg har domene og mailen min hos, om de kan være så snill å gjenåpne. Og får kjapt svar på at alt er OK igjen. Som om ingenting hadde skjedd.
Eg kommer hjem og prøver å sende mail til min kjære som er fremdeles på jobb. Nei, feil med SMTP server!! Erfaren som eg er fra kundeservice VET eg at ting kan ta tid, og bestemmer meg for å gi de litt mer tid.
Neste dag kommer og eg får heller ikke da sendt mail.
Feilmeldingen eg får og det at dette HAR virket får meg til å forstå situasjonen slik at det er de andre sin feil! Dårlig kundeservice og andre kjente feiltolkninger kommer frem i pannen. Det hele topper seg når firmaet benekter at de har feil og ber om mitt PASSORD for å hjelpe! Vi har alle lest overalt i alle medier som mener å kunne noe om sikkerhet at man gir ikke passordet bort til noen som helst, uansett grunn.
Så i kveld, bare for å ha alt på det rene, ti dager etter eg begynte å klage, så begynner eg å sjekke ka som ligger ute av informasjon, generelt og spesielt ifht min leverandør av tjenester.
Eg finner da ut at mange ISP'er. Og ka er no en ISP? Kort forklar; en Internet Service Provider. Mange ISP'er har stengt port 25. Pfft... Gjelder vel ikke meg vel? Jaja... vi kan sjekke ka brannmuren sier. Utgående SMTP skal gå på port 25 om ikke annet er satt. Å søren... Jaja, vi endrer dette og så er alt bra, tenkte denne gutten.
Etter å ha endret, lagret og prøvd på ny, fant eg ut at DER var ikke det som var mitt problem. Ferdig med den generelle biten.
Over på den spesielle. Eg sjekket opp mot min egen leverandør for å se om de hadde noe å si om innstillinger. Javisst! Mail skal sendes på en gitt port, og der fantes faktisk en beskrivelse for hvordan dette skulle løses! Saken er at dette har eg jo gjort, for noen år siden!
Når alt kom til alt viste det seg at port innstillingene på min mail klient var blitt satt til 0. Må innrømme at eg da etterhvert følte trang for å gi en stakkars servicemann min beklagelse for ikke å ha skjønt at han hadde gjort og kunne utføre sin jobb.
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
torsdag 19. april 2012
Sosialt I
Delicious
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
Smak på ordet. Det har liksom en positiv og god klang over seg. Men hva har det i en blogg om mitt IT-eventyr å gjøre?
Når eg snakker om Delicious i denne sammenhengen snakker eg om Social Bookmarking.
Hva er Bookmarking?
De fleste som noen gang har surfet på internett vet hva det vil si å bookmarke en side, legge den til favoritter. Problemet med det er den dagen noe skjer med browseren og disse forsvinner. Et annet problem er at man ikke har med seg sine favoritter når man går over på en annen maskin. For eksempel så er favorittene vekke når man flytter seg fra jobb-pc til hjemme-pc. Og skal man oppdatere 2 pc’er, eller kanskje flere pc’er med sine favoritter blir det fort tungvint.
Et tredje og siste element er at favoritter lagret lokalt på en maskin er personlige. Selv om du har funnet en bra side, så vet kanskje ikke dine venner om denne siden med mindre du forteller om den.
Hva er Social Bookmarking?
Social Bookmarking handler om å dele dine favoritter med andre. Gjøre de synlige. Gi andre muligheten til å lese det du leser og tilegne seg samme informasjon som du tilegner deg. Jo flere vi er sammen…
Hvordan?
Det finnes tjenestetilbydere på nett for slikt. Og det er her Delicious kommer inn. På siden delicious.com finner vi en slik tjeneste.Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
Delicious sier om seg selv:
(Fritt oversatt til norsk) Delicious er stedet for å samle og vise frem dine lidenskaper fra nettet. Lagre det du liker – videoer, bilder, tweets, blogger eller artikler – om temaer du interesserer deg for og sett disse sammen for lettere å dele.
Å bli medlem er enkelt og best av alt – gratis!
Navn, passord og email og du er i gang!
Også her har eg en liten videosnutt hentet fra youtube som forteller litt om temaet
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
onsdag 18. april 2012
Samarbeidsverktøy Del I
Internett har gitt oss mange forskjellige muligheter til å kommunisere med hverandre på. Noen har forsvunnet etter hvert eller blitt mindre populært etter hvert som andre har tatt over. Mail og instant messaging har vært viktige verktøy både i det private og i næringslivet. De har lenge vært dominerende, og de har fungert bra, samtidig som de har sine begrensninger.
Under tittelen Samarbeidsverktøy kommer eg til å presentere andre verktøy enn Outlook og Messenger, som sikkert nok har vært blant de største klientene innenfor hver sin måte å kommunisere på.
I denne første runden kommer eg til å skrive litt om etherpad.
Etherpad er et verktøy man kan begynne å bruke med det samme, uten de helt store forberedelsene og uten å installere eller laste ned en masse krimskrams. Noe som er med på å gjøre etherpad veldig brukervennlig, selv for de som ikke innehar den store kompetansen eller interessen innenfor IT.
Hva er etherpad?
Etherpad er et web basert verktøy der flere kan sammen, samtidig opprette, redigere eller forbedre et dokument uavhengig av hverandre. Eller samskriving om du vil. Man trenger ikke være pålogget samtidig, men om man er kan man delta uten å være avhengig av at andre lagrer og gir fra seg dokumentet.
Hvem kan bruke etherpad?
Alle! Som eg skrev tidligere så er brukergrensesnittet på dette verktøyet så enkelt at selv mormor kan bruke det.
Hva kan eg bruke det til?
Her er det virkelig bare fantasien som setter grenser. For å sette fantasien litt i sving kan eg fort nevne at dette kan brukes til møter mellom personer som sitter fysisk atskilt, eksempel geografisk. Herr og fru Nordmann kan sitte på hver sin jobb, med hver sin pc og skrive handlelisten sammen, eller man kan sitte som en student gruppe og gjøre sammen en innlevering.
Hvordan bruke etherpad?
Etherpad tilbys av flere aktører, så her må man bruke en søkemotor og finne en tilbyder. Personlig har eg valgt å bruke Høgskolen i Sør-Trøndelag. Man skriver inn adressen der etherpad ligger, velger ny pad, kopierer og sender linken til de man skal jobbe med og så er man i gang.
For bedre å illustrere hvordan har eg funnet frem en video laget av en høgskole lektor hos HiST
Håper dette har vært med på å bidra til at du også får mer nytte av tiden du er på nettet.
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
Under tittelen Samarbeidsverktøy kommer eg til å presentere andre verktøy enn Outlook og Messenger, som sikkert nok har vært blant de største klientene innenfor hver sin måte å kommunisere på.
I denne første runden kommer eg til å skrive litt om etherpad.
Etherpad er et verktøy man kan begynne å bruke med det samme, uten de helt store forberedelsene og uten å installere eller laste ned en masse krimskrams. Noe som er med på å gjøre etherpad veldig brukervennlig, selv for de som ikke innehar den store kompetansen eller interessen innenfor IT.
Hva er etherpad?
Etherpad er et web basert verktøy der flere kan sammen, samtidig opprette, redigere eller forbedre et dokument uavhengig av hverandre. Eller samskriving om du vil. Man trenger ikke være pålogget samtidig, men om man er kan man delta uten å være avhengig av at andre lagrer og gir fra seg dokumentet.
Hvem kan bruke etherpad?
Alle! Som eg skrev tidligere så er brukergrensesnittet på dette verktøyet så enkelt at selv mormor kan bruke det.
Hva kan eg bruke det til?
Her er det virkelig bare fantasien som setter grenser. For å sette fantasien litt i sving kan eg fort nevne at dette kan brukes til møter mellom personer som sitter fysisk atskilt, eksempel geografisk. Herr og fru Nordmann kan sitte på hver sin jobb, med hver sin pc og skrive handlelisten sammen, eller man kan sitte som en student gruppe og gjøre sammen en innlevering.
Hvordan bruke etherpad?
Etherpad tilbys av flere aktører, så her må man bruke en søkemotor og finne en tilbyder. Personlig har eg valgt å bruke Høgskolen i Sør-Trøndelag. Man skriver inn adressen der etherpad ligger, velger ny pad, kopierer og sender linken til de man skal jobbe med og så er man i gang.
For bedre å illustrere hvordan har eg funnet frem en video laget av en høgskole lektor hos HiST
Håper dette har vært med på å bidra til at du også får mer nytte av tiden du er på nettet.
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
tirsdag 17. april 2012
Det var en gang...
Det var en gang... Og noen ganger må man bare bli voksen før man er klar for å fortsette sitt eventyr. Interessen har alltid vært der. Man vs. Machine. Eller kanskje det er samspillet, mestringsfølelsen og forståelsen som binder meg time etter time foran skjermen... I fjor høst tok eg et valg. Et godt valg. Et valg for fremtiden. Planen og tankene mine var og er at nå skal eg få meg en utdannelse som er relatert til det eg liker. Problemløsninger i den digitale hverdag.
Og det er mye det denne bloggen skal handle om. Veien min dit. Opplevelser i den digitale verden på godt og ondt. Programmer testet. Oppgaver levert inn. Og også, forhåpentligvis, eksamener bestått.
Denne våren har eg tatt leksjoner innenfor kurset IT Introduksjon. Med ukentlige leksjoner og innleveringer. Et fag som helt klart er basert på at man kommer rett fra videregående. "Dette er en datamaskin" - nivået! Eller kanskje man burde si "Hello World!"
Og først nå, helt på slutten av semesteret får eg leksjonen som virkelig får meg til å sperre øynene opp.
En leksjon som sender meg inn i en verden av twitring, blogging, samarbeid over internett med andre verktøyer enn mail og IM'er av ymse slag. Andre måter å tilegne seg informasjon på enn å surfe side opp og side ned for å finne den ene nyheten som gjør akkurat denne dagen spennende.
En verden man egentlig kjenner til fra før, men ikke har gitt seg helt i kast med. Men no føles det trygt og godt å ha tatt neste fot innenfor døren.
Og når man da først har kastet seg over mye nytt så gaper man gjerne over mer med det samme og leter gjennom gamle mailer med brukernavn og passord til alt det andre alle venner mener man MÅ hive seg på, hvor man sier ja... for bare å glede en venn med enda en i nettverket sitt som har det samme som seg selv.
Etterhvert roer man seg ned, ser over alle de 20 fanene på browseren, alle de nye passordmailene man har fått i innboksen, lener seg tilbake og tenker:
Eg er nettopp blitt oppgradert...
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
Og det er mye det denne bloggen skal handle om. Veien min dit. Opplevelser i den digitale verden på godt og ondt. Programmer testet. Oppgaver levert inn. Og også, forhåpentligvis, eksamener bestått.
Denne våren har eg tatt leksjoner innenfor kurset IT Introduksjon. Med ukentlige leksjoner og innleveringer. Et fag som helt klart er basert på at man kommer rett fra videregående. "Dette er en datamaskin" - nivået! Eller kanskje man burde si "Hello World!"
Og først nå, helt på slutten av semesteret får eg leksjonen som virkelig får meg til å sperre øynene opp.
En leksjon som sender meg inn i en verden av twitring, blogging, samarbeid over internett med andre verktøyer enn mail og IM'er av ymse slag. Andre måter å tilegne seg informasjon på enn å surfe side opp og side ned for å finne den ene nyheten som gjør akkurat denne dagen spennende.
En verden man egentlig kjenner til fra før, men ikke har gitt seg helt i kast med. Men no føles det trygt og godt å ha tatt neste fot innenfor døren.
Og når man da først har kastet seg over mye nytt så gaper man gjerne over mer med det samme og leter gjennom gamle mailer med brukernavn og passord til alt det andre alle venner mener man MÅ hive seg på, hvor man sier ja... for bare å glede en venn med enda en i nettverket sitt som har det samme som seg selv.
Etterhvert roer man seg ned, ser over alle de 20 fanene på browseren, alle de nye passordmailene man har fått i innboksen, lener seg tilbake og tenker:
Eg er nettopp blitt oppgradert...
Om eg ikke blir brutt opp i bits eller inntar en binær form så vil det snart komme en ny blogg med nye erfaringer fra Mitt IT-eventyr!
Abonner på:
Innlegg (Atom)